Secrets & Sickness

Ryggsmerter

Jeg gikk en middels lang tur i dag siden det var s fint vr. Godt humr med kameraet i ryggsekken til illebroren min p ryggen. Jeg skulle til fjra for plukke stein og lete etter etter skatter som havet hadde skylt i land. En manns sppel er en annen manns skatt. Bestemte meg for g over berget i stedet for langs krusveien. Jeg synes det er s godt g i ulendt terreng, men jeg begynte raskt kjenne de velkjente smertene begynne strle oppover brystryggen. Jeg bestemte meg likevel for fullfre turen og det ble ikke noe srlig bedre nr jeg fikk 3-4 kg med stein i ryggsekken i tillegg. Det var ikke annet gjre enn bite tenna sammen og komme seg hjem.

Etter ha kommet hjem og ftt satt meg ned begynte smertene avta s smtt. Til slutt var dem helt borte, eneste som var igjen var en svak stivhet mellom skulderbladene. Vi dro p besk til naboen, butikken for handle mat, til en barndomsvenninne for klikke hret til lillebroren min. med en gang vi kom hjem igjen startet det. Smertene er verre enn tidligere p dagen, og det strler i alle retninger. Nummenheten har s vidt begynt melde seg i venstre arm. Siden tatoveringen p ryggen ikke er ferdig grodd enda trr jeg ikke legge meg p spikermatta/helsematta som jeg pleier bruke nr det blir smertene blir utholdelige.

Fr pleide jeg g lange turer, har alltid vrt s glad i natur. Men n fler jeg meg rett og slett litt handicapet. Jeg meldte fra til legen i sommer, som sendte meg til rntgen i Bod. Jeg har ikke hrt noe s jeg antar at bildene var fine. Men det har vrt slik i snart 2 r, det m da vre noe de kan sette fingeren p. Om det s ikke gr ann fikse det, s er det i hvert fall greit og vite hva som er galt. Jeg er 20r, jeg er for ung for vre plaget med s sterke ryggsmerter at jeg rett og slett er ndt til g legge meg fordi ryggen ikke vil holde meg oppe.

Skal forske ringe til legen i morgen. For de kan ikke forvente at jeg skal knaske smertestillende for ryggsmertene ogs. Fortsetter det slik med ryggsmerter, migrene, menssmerter og tannverk kommer jeg til ha leversvikt fr jeg fyller 25 med mitt forbruk av paracet.

Depresjon og angst

Svnproblemene har begynt komme tilbake etter at jeg kom hjem fra Oslo. Klarer ikke sovne fr klokken er 5-6 hver natt selv om jeg er utrolig trtt, noe som ender med ikke mer enn 3-4 timer med dagslys. Jeg kjenner at det gjr noe med humret. Og uansett hvor vanlig depresjon er for meg er det alltid like skremmende hver gang.

Angsten har begynt spire igjen. Trr ikke sove hjemme i leiligheten alene s sover hos mamma. Sov hjemme p onsdag, men det var ikke spesielt morro. Var sikker p at det hadde vrt noen i leiligheten mens jeg hadde vrt borte og begynte fle meg ganske paranoid. Flte hele tiden at det var noen som sto utenfor og s inn gjennom vinduet. Mtte flere ganger g og se etter fotspor i snen. Ingen fotspor, ingen tegn til liv, men fortsatt like redd. Mtte sove med lyset p, for mrket er plutselig blitt s fremmed og skremmende. Trr ikke bevege meg mer enn 10 meter utenfor husveggen om kvelden.

Prosjekt pallebord


Pusset pallen s man slipper f flis i fingern.

Slik s den ut nr jeg gikk la meg i natt etter ett strk.

Jeg bruker Lady interirbeis fra Jotun. Drivved selvflgelig.




Trenger nok enda ett strk, og har jo ikke en gang tatt hele pallen. M ta p undersiden og i mellom alle plankene. Skal forresten ha 2 paller, har bare ikke ftt fraktet den andre hjem enda. Den str fortsatt i uthuset til mamma. Men andre strket skal jeg f tatt i kveld, s jeg kommer ett skritt nrmere mlstreken. Gleder meg til det blir ferdig.

Brain tumor



Jeg har det siste ret vrt plaget med hodepine som kan vare i flere uker. Etter hvert ble det nesten borte og kom i stedet som ett bakholdsangrep. Jeg pratet med fastlegen og han fant ut at det sikkert var migrene, siden jeg har alle de vanligste symptomene som kvalme, lysskyhet osv.
Men helt siden jeg kom til nord-norge har jeg hatt hodepine som bare varer og varer. Fles som det er noe som ligger i klem. Er blitt s lyssky at det presser i ynene nr jeg ser mot lyset. Hrselen er blitt s sterk at jeg hrer hver minste lyd inkludert lyder inni hodet. Er svimmel og smkvalm. Fler meg trtt og rett og slett ned dopet med hodepine. Har forskt lese om det p nettet, men kommer ikke frem til noe. S jeg har kommet frem til at jeg sikkert har svulst, men orker ikke ringe lege.

Det er helt umulig f denne hodepinen til forsvinne. Det er for varmt p rommet og pner jeg opp vinduet er det sauer og fugler og unger som lager lyder. I tillegg er det midnattssol her, og det nytter ikke uansett hva jeg henger foran vinduet, det klarer ikke stenge det kraftige lyset ute. Skulle hatt Sov i Ro repropper og tapet sort papp over ynene. Fles som noe inni hodet kommer til sprenge nr som helst.

Jeg gr legge meg fr ynene mine popper ut.

Alt ordner seg for snille piker



Jeg m fylle ut en egenvurdering for arbeidsavklaringspenger p 6 sider som er fulle av sprsml om hva og hvordan jeg kan komme meg i jobb og alt det der. Jeg aner ikke hvordan jeg skal svare p noen av sprsmlene, rett og slett fordi jeg ikke har noe svar. Jeg har aldri hatt en skikkelig jobb og jeg klarer ikke fullfre videregende. Etter alle rene hvor jeg har kjempet om f skikkelig hjelp og endelig fr det s vet jeg ikke hvordan jeg skal ta i mot. Plutselig er det noen som strekker ut en hnd og virkelig ser situasjonen. Alt kommer s plutselig. Og n er jeg redd for at jeg skal vkne en dag og ha lyst til... leve.

Det gjr vondt dunke hodet i veggen.





Jeg burde egentlig skjnte det da det store bakehumret ble litt for mye for mester-baker Victoria hvor jeg lp rundt om kring mellom melposer, bakeboller og nystekte bakverk. Plutselig sa det pang! Jegfikk en form for sammenbrudd i gr, hvor alle flelsene jeg har gtt rundt skjvet bort i flere mnd plutselig ble for mye. Og akkurat der og da, som s utrolig mange andre ganger i det siste har jeg hatt lyst til hoppe fra brua eller hive meg foran toget. Ikke fordi det er det jeg direkte har lyst til, men fordi man blir lei av alltid havne i veigrfta langs E6 uansett hvor hardt man prver, og noen ganger fles det ikke som det er noen annen utvei fra helvete.



Dette er mitt oppdrag. Dette er det jeg skal klare mestre dagene fremover. Alt jeg trenger gjre er prate med rdgiveren p skolen om starte p Kongskogen.
Blir det for ille fr jeg skal til akuttenheten p DPS, s ringer jeg bare til legevakta eller SAA. Det er greit.. For det er ikke snakk om valg. For valg er jeg overhode ikke i stand til ta akkurat n. Jeg bare gjr som dem sier, for de vet vel best.

Det er greit vite at noen ser at jeg sliter. Det er greit at noen tar tak i det nr jeg ber om hjelp.

Gamle dagbker









Jeg ryddet igjennom tingene mine som jeg har i boden, og kom over de gamle dagbkene mine fra 2007. Jeg var skikkelig flink til lime inn bilder, kvitteringer, kinobilletter, blomster, ispapir osv. Skikkelig koselig sitte bla igjennom. Jeg skriver egentlig ikke dagbok lengre, og det plager meg litt. Jeg skriver veldig ofte, men jeg vil ikke akkurat kalle det for dagbok. Det er bare en skrivebok som jeg skriver ned alt jeg tenker i inkludert skolearbeid osv.

Fikk skikkelig lyst til g ned p Notabene og kjpe meg en ny skrivebok s jeg kan starte igjen. Da fr man skikkelig innblikk i hvordan man tenke og flte fr. Det er mye kulere nr du limer inn en kinobillett enn skrive at du har vrt p kino.

Har du tatt vare p gamle dagbker?

And if you're in love, then you are the lucky one, 'Cause most of us are bitter over someone.



Shadows settle on the place, that you left.
Our minds are troubled by the emptiness.
Destroy the middle, it's a waste of time.
From the perfect start to the finish line.

And if you're still breathing, you're the lucky ones.
'Cause most of us are heaving through corrupted lungs.
Setting fire to our insides for fun
Collecting names of the lovers that went wrong
The lovers that went wrong.

We are the reckless,
We are the wild youth
Chasing visions of our futures
One day we'll reveal the truth
That one will die before he gets there.
[ Lyrics from: http://www.lyricsmode.com/lyrics/d/daughter/youth.html ]
And if you're still bleeding, you're the lucky ones.
'Cause most of our feelings, they are dead and they are gone.
We're setting fire to our insides for fun.
Collecting pictures from the flood that wrecked our home,
It was a flood that wrecked this...

... and you caused it...
... and you caused it...
... and you caused it...

Well I've lost it all, I'm just a silouhette,
A lifeless face that you'll soon forget,
My eyes ae damp from the words you left,
Ringing in my head, when you broke my chest.
Ringing in my head, when you broke my chest.

And if you're in love, then you are the lucky one,
'Cause most of us are bitter over someone.
Setting fire to our insides for fun,
To distract our hearts from ever missing them.
But I'm forever missing him.

And you caused it,
And you caused it,
And you caused it

Legebesk



Jeg ble gal av tenke p at jeg muligens har ftt feil diagnose, s jeg ringte til Mental Helse for f noen andres synspunkt om hva jeg burde gjre.
Jeg ble anbefalt prate med fastlegen min, s allerede i gr ringte jeg og bestilte time. Klarte selvflgelig forsove meg i dag og vknet
10 minutter fr jeg skulle vre hos legen. Det var bare hoppe i klrne og storme ut dra.

Han leste igjennom epikrisen min og han sa at jeg skulle prve la det ligge, at det ikke var noe bry seg om.
Det fantes ingen skikkelig forklaring p hvorfor jeg har ftt akkurat den diagnosen som
jeg har, men jeg fler meg litt roligere. N slipper jeg i hvert fall tenke p at jeg muligens er psykopat.
Jeg vet at diagnosen er feil, men jeg m bare prve glemme den.

Hva jeg tror og tenker om diagnosen

Diagnose:
Tilbakevendende depressiv (moderat)
Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Utredningen startet 4. januar 2012. Formen for utredning var masse ark, s tjukk som en bok fylt med sprsml om fortid og ntid. Sprsmlene var tunge siden de er utrolig lange, og det er ikke alltid man forstr dem eller husker hva sprsmlet var nr du setter deg i tenkeboksen.

Etter 4 lange mnd. er alle sprsmlene besvart, og dama sier at det ikke er behov for at jeg kommer dit mer, at JEG ikke har behov. Noen ganger er jeg nikkedukke, s jeg nikket og gikk med en lapp i lomma med dato og klokkeslett for alle siste mte.
Jeg ble henvist til psykolog fordi jeg hadde sammenbrudd hos legen og sa at jeg trengte s inderlig hjelp. Jeg hadde prvd Cipralex (anti-depressive) uten lykke-effekt og jeg fant ut at det var p tide titte hue innom en poliklinikk igjen. Det jeg egentlig kunne trengt der og da var vel egentlig en tur p galehuset, men det var ingen som spurte s jeg sa ingenting.

Nr jeg kom til psykologen gikk vi igjennom en spesialisterklring som hun skulle sende til nav. Hun nevnte kort at hun og et team her p Holmlia hadde kommet frem til at jeg var tilbakevendende depressiv (no shit!) og led av dyssosial personlighetsforstyrrelse (H? Personlighetsforstyrrelse?!) Jeg fler ikke at jeg fikk noe skikkelig forklaring p hva diagnosen var og hvorfor jeg hadde ftt den. Annet enn at jeg hadde holdt en del p med stjeling og hrverk nr jeg var ung og dum.

S var det p hue ut dra igjen. Grunnen er at jeg ikke ville vre med p noe gruppeterapi og var negativ mot medisiner. Nr jeg helt penlyst en person som ikke fungerer godt rundt fremmede mennesker og ikke har noen intensjoner om dele ting om meg selv med mindre jeg har et valg, hvorfor er gruppeterapi i det hele tatt et sprsml?.
Hver eneste time jeg var der fortalte jeg at jeg savnet ha et sttteverk rundt meg. Men det klarte ikke falle henne inn at samtale-terapi, sammarbeid med NAV og kanskje medisinering er tingen? Selvflgelig er jeg negativ til medisin nr Cipralex gjorde meg mer suicidal enn jeg var da jeg startet.

Og nr hun gir meg en s alvorlig diagnose som Dyssosial Personlighetsforstyrrelse hvordan mener hun at jeg skal g ut dra uten en forklaring annet enn at jeg er psykopat bare fordi det er snn.

Jeg har lest og lest p nettet. Dyssosial personlighetsforstyrrelse er etter det jeg har forsttt en atferds lidelse. Med andre ord har det skjedd en form for omsorgssvikt, jeg er en hjelpels liten jente som er livredd for bli forlatt. Jeg har vrt og er utrolig avhengig av mamma, siden pappa alltid har vrt fravrende p grunna skam, rus og alkohol. Jeg har flyttet inn og ut hjemmefra siden jeg var 16r. Mamma har n bosatt seg i Nord-Norge. Igjen har vi omsorgssvikt fra BUPA og NAV.
En person med denne atferden er ofte avhengig av vite at noen er glad i dem til en hver tid. Havner ofte i forsvarsposisjon. Jeg har lagt merke til det, dette har gjort kjrligheten vanskelig. Jeg er ogs flink til beskylde andre for mine negative sider. Jeg tror jeg er blind eller no.

Men om jeg er likegyldig ovenfor lover og regler, manipulerende og har manglende empati for andre mennesker.. Det vet jeg sannelig ikke. Det er kanskje ikke meningen at jeg skal se at jeg er sjuk i hodet heller.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Jeg var p mitt siste mte med psykologen i dag. Vi gikk igjennom spesialisterklringen som hun skal sende til nav. Jeg hper virkelig at de vil hjelpe meg, for n er det ute i verden. Jeg har ftt en ny diagnose i tillegg til Tilbakevendende depressiv. Jeg lider ogs av en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Jeg fler ikke at det stemmer p noen som helst mte, selv ikke nr jeg hadde mine ungdomsr med stjeling i butikker og hrverk. Jeg var kanskje likegyldig overnfor lovverket, men ikke ovenfor andre individer.

Jeg forskte ske det opp p nettet og fant ut at Breivik og Toska ogs har dyssosial personlighetsforstyrrelse.
S yeah.. Pass dere. Fr dere aner ordet av det er jeg bankraner eller massemorder.

Skjnner ingen verdens ting jeg. Lite kult er det i hvert fall.

Kom s glmmer vi dden



Chris ligger p observasjon p sjukehuset og m bli der enda en natt.


...og Fredrik er dd.

Insomnia


Foto: deviantart.com

Jeg skal til legen i morgen. Jeg har hatt problemer med sovne i rundt 2 mnd n, og det prver ta livet av meg. Jeg bruker opp mot 2 timer p sovne, uansett hvor trtt jeg er. Har forsovet meg utrolig mye etter at jeg starter p skolen igjen etter jul, og det kommer ikke til se noe srlig bra ut p vitnemlet hvis dette fortsetter. Pgrunna dette med svnen er jeg alltid helt delagt nr jeg vkner, og gr rundt om kring er trtt hele dagen.

Fler ikke at jeg klarer fungere som normalt.

Paranoia


Jeg vet ikke om jeg er redd for mrket eller om det er for det ukjente. Det har vrt s mye lyder i det siste, og jeg blir bare mer og mer skvetten. Skygger er begynt oppst, s jeg fr hjertet i halsen. Jeg hater vre hjemme alene.. Jeg virkelig hater det. Chris har vrt s snill tilbringt de siste nettene med meg, men det har vrt flere hendelser hvor jeg har vknet av lyder som jeg er sikker p at kommer i fra 1.etasje, og ligger der klar til vekke han og vese at det er noen nede. Det er selvflgelig ingen nede, hvorfor skulle det vre det? Dra er jo lst, kjettingen er p. Alle vinduene er lukket. Jeg klarer fortsatt ikke slappe av, og jeg fr en flelse av at jeg hele tiden er p vakt, at folk er ute etter skade meg.

Onsdagens hendelse: Jeg og Kaya tok t-banen til byen. P Tyen kommer det to utleninger inn, den ene har kopp, den andre har ingenting. De snakker utrolig lite sammen, og mannen uten kopp blir stende ikke langt fra oss. Mens mannen med kopp gr lengre frem i vognen. Det er en som velger gi penger, men de vil ha mer. Jeg legger merke til at en annen begynner trykke intenst p knappen for f dra opp s snart vi kommer til Grnland. Mannen forsvinner ut, og de to mystiske mennene blir. De snakker ikke mye, bare 1-2 ord og det meste gr egentlig via kroppssprk. Jeg var klar for at en av dem kom til trekke opp en pistol for s skyte vilt rundt seg. Det som var s utrolig med hele greia, var at Kaya tenkte akkurat det samme.

Dagens hendelse: En ung mann kommer ringer p dra og utgir seg for vre fra fjordkraft. Ble n stende snakke en stund, til det endte med at han fikk nummeret mitt, fordi menneskene her i huset er bortreist til mandag. jepp... helt til mandag. Han gr etter ha oppholdt meg i 10 minutter. 1 time senere fr jeg melding, nettopp fra han. Om at jeg er pen og utrolig st, og at han hper se meg igjen.

Jeg har allerede nok noia som det er! Kommer ikke til trre pne den dra noen sinne s lenge vedkommende ikke har gitt beskjed p forhnd. Chris kommer desverre ikke fr i natt, siden han skal ut p byen. S det betyr at jeg m sitte her i hoppe i taket hver gang jeg hrer en liten lyd. Det kommer til bli noen lange timer.. S jeg gr heller legger meg.

And who do you think you are, running round leaving scars

Jeg har vrt hos legen, er sykemeldt ut uka. Endelig fr jeg psykolog.

Black/white



Du veit nr du har den flelsen av at noe er galt. Som om du brer p en usynlig sorg, som bare skriker etter slippe ut. Man fr lyst til bare stenge seg inne p toaletter, slippe taket p alt. Bare la trene renne.

Kanskje det er Cipralexen som funker, Kanskje det er den som stenger alle tanker ute. Verden er ikke blitt mer fargerik, ikke p noen mte. Ikke lettere, heller vanskelig p en slitsom mte. Pillene skal gjre meg frisk, men det er s tungt se verden gjennom et grumsete filter. Jeg blir s fortvilet over alle feilene jeg gjr, over alt som ikke er som det skal. Jeg fler meg tom, helt tom. Jeg eier ikke mine egne tanker lengre.

Cipralex - Mine bivirkninger



Det er en god del som har spurt om hva slags erfaringer jeg har med Cipralex. Om jeg har noen bivirkninger osv.

Vi kan starte med det grunnleggende. Cipralex er medikamenter mot depresjon og angst.
De vanligste bivirkningerne er: Munntrrhet, kvalme, vektkning, vektreduksjon, mindre sexlyst, trtthet, svnproblemer (mareritt)

Jeg er plaget med kvalme, tretthet og mareritt.
Marerittene og trettheten startet etter at jeg startet p pillene. Jeg har jo hatt mareritt fr, men ikke like ofte som n. Det hender at jeg har 2-3 mareritt i lpet av ett dgn. Dette er da fordi jeg ofte sover om dagen ogs. Jeg ble veldig pvirket av hendelsen p Utya, og det er ofte det marerittene mine handler om. Jeg vet ikke om det har noe med pillene gjre, eller om det rett og slett er en naturlig greie. At jeg er begynt innse hva som egentlig har skjedd. Trettheten kan jeg ogs forklare. Jeg blir alltid trettere nr det blir mrkt ute. Dagene blir kortere. Man drmmer ogs mer nr man sover om dagen har jeg lagt merke til, snne syke drmmer.
Jeg er mye kvalm om dagen, mangler matlyst. Spiser selv om jeg ikke har lyst p mat. Men fr jo selvflgelig ikke i meg s veldig mye. Blir bare kvalm av maten, og ender med at jeg kaster resten. Det eneste jeg spiser om dagene er yoghurt og druer, og drikker mye vann. Det funker fett det, holder i alle fall kroppen i gang. For de som lurer: Jeg har ikke spiseforstyrrelse eller matallergi. Eneste jeg ikke tler er laktose, men det kan jeg leve med.

Jeg har n gtt p Cipralex i 4-5 uker. Har kt dosen til 20mg om dagen, ikke at jeg legger merke til noe forskjell fr jeg setter meg ned virkelig tenker over det.
Jeg har begynt planlegge fremtiden min, noe jeg virkelig ikke har trt gjre fr. N vet jeg liksom hva jeg skal gjre. Jeg skal g ferdig dette ret, s skal jeg ta 3ret p 2r, s jeg kan forske jobbe litt. S skal jeg starte p Universitetet studere der for bli psykolog. Jeg kommer meg p skolen s og si hver dag, det gjorde jeg ikke i fjor. Da ble jeg sykemeldt i 14 dager, i tillegg hadde jeg 28 dager fravr. Jeg er skikkelig stolt over at jeg gr mitt andre r p medie og kommunikasjon, det klarte jeg ikke forstille meg nr jeg droppa ut av frste ret mitt og ble innlagt p akuttpost for noen r siden. Jeg fler at jeg har kommet meg langt, og jeg hper jeg kommer meg lengre. Klarer ta bussen alene, uten fle ubehag. Dette gjr jeg hver dag til skolen.

Jeg tar en dag om gangen. Noen dager klarer man st opp, andre dager ikke.

Antidepressive


Jeg var hos legen i gr, mamma var s snill ble med. Kom 10minutter for sent, men det gikk bare bra. Jeg ville f henvisning til psykolog, men legen mente at det var best at jeg prvde antidepressive frst. Jeg er skeptisk.. Jeg er redd jeg kanskje blir frisk p en slik mte at jeg ikke kjenner meg selv igjen. At jeg oppdager den personen som ligger bak all depresjonen. Kanskje jeg er en livsglad person innerst inne. Jeg vil f det bedre, men det ville vre noe nytt for meg. Og det vil bli vanskelig godta endringene hvis de blir s ekstreme. Kanskje jeg bare fr ett litt bedre stemningsleie, jeg vet ikke, jeg har aldri gtt p antidepressive fr. Jeg er i alle fall redd for det som venter meg. Jeg har aldri likt prve nye ting, om det s kommer til aktiviteter eller mat.

Jeg skal tilbake til kontroll om 3 uker, men det er jo ikke som jeg fr hentet pillene fr jeg fr penger.
I tillegg fikk jeg henvisning til rntgen for sjekke hva som er galt med hoften min. Det er helt typisk at de ikke finner noe, ogs er liksom den saken ferdig. At jeg m leve med det resten av livet slik som min overflsomme mage, som legen ikke kunne gjre noe med. Jeg viste at han ikke kom til ta det serist. Jeg er 19r, og har hofteproblemer.

Er helt utslitt

Jeg er kvalm, og fler meg uvel. Er veldig trtt, vurderer g legge meg sove noen timer.
Har startet bruke brillene mine igjen, siden jeg har hatt hodepine s lenge. Men det hjelper ikke stort, n er det heller gtt over til at jeg blir svimmel og kvalm nr jeg ikke har dem p meg og jeg oppdager den lille forskjellen. Men det er nok til at jeg vil si at jeg ikke ser en shit uten, fles som ynene mine vil dette ut. Det stikker langt bak i hode. Fikk enda en inkasso-varsel i posten, det stipendet burde komme n snart. Jeg vil ikke ha regninger som en av bekymringene mine lengre.. Tror det er det som forrsaker hodepinen min.

Vil hjem til mamma, og sove i sengen min der. Men jeg orker rett og slett ikke hoppe p den dumme bussen igjen. Det er alt for slitsomt nr jeg er svimmel. S jeg legger meg, hodet mitt trenger hvile.

N kan vinteren bare komme, det spiller ingen rolle.



Det er nyaktig 41 dager siden jeg hadde mitt forje sammenbrudd, hvis vi ser bort fra mitt raseriutbrudd p skolen for 2 dager siden. Jeg skjnner ikke hva som gr av meg. Jeg er begynt gi opp skolen. Jeg fler jeg har mistet retten til si noe som helst, mistet retten til si hva jeg mener siden jeg har ftt trusselen om bli utvist fra skolen. Det hadde egentlig ikke gjort meg noe, jeg fr ikke gjort noe som helst uansett. Jeg fler meg hpls. Vi skal lage en digital fortelling, og jeg har virkelig ikke anelse om hva jeg skal ha om. Vurderer g ut en dag jeg har skikkelig sammenbrudd og filme meg selv nr jeg sitter griner i skogen eller noe. Problemet er bare det at jeg ikke har filmkamera lengre, og fortellingen skal vre i hovedsaklig bilder. Jeg ville ikke publisert noe s personlig uansett. Liker skrive om flelsene mine, men ikke noe mer enn det.

Jeg ville sove hos kjresten min i natt, men han skal til Molde i morgen tidlig. Trenger han virkelig nr jeg er s nede, men en telefon-samtale hjalp litt. Allikevel grt jeg mens jeg gikk til mamma. Jeg kunne ikke vre hjemme, jeg mtte bort derfra. Og nr jeg ikke kunne dra til Chris mtte jeg vende meg mot mamma. Jeg begynner nesten grte bare av tenke p at mamma skal flytte nordover. Skjnner ikke hvordan jeg skal klare overleve.

Jeg vil kjpe meg leilighet, og en katt.

Tante rd er kommet for drepe meg.

Jeg hadde tenkt meg p skolen i dag, men jeg vknet klokken 5 av ganske kraftig magesmerter. Tenkte egentlig ikke s mye over det, og klarte sove videre. Men nr jeg skulle lette trykke p nattblren rundt halv 7, oppdaget jeg noe forferdelig. Jeg har ftt besk av tante rd, og det forklarte jo den intense smerten som s vidt hadde startet. Jeg har ikke vrt flink med ta pillene mine hver dag, som da frer til mensen og menssmerter fra helvete.

Er typisk at n som jeg er fin i formen, kommer tante rd for drepe meg.

N ligger jeg i sengen, med vann og paracet p nattbordet. Jeg er klar for legge meg godt til rette, forsvinne inn i en eventyr verden hvor jeg m slss med onde skapninger som har tatt over Hyrule. Ja, jeg snakker om The Legend of Zelda: Ocarina of time 3D. Jeg hper jeg glemmer smerten i magen, og jeg hper jeg blir trtt nok til klare sovne fra den. Dette er ikke til holde ut, men jeg gjr det gang p gang.

Influensa

Kjente at influensaen tok overhnd i gr. Mtte f mamma til komme hente meg hos Chris siden jeg ikke klarte komme meg hjem p egenhnd. Var utrolig drlig, noe jeg ogs har vrt i dag. Dro hjem fra skolen i lunsjen, siden jeg ikke hadde blitt noe bedre. Tenkte ogs at det ikke var noe poeng i sitte p skolen vre drlig mens alle andre har gym. S jeg dro hjem, og la meg i senga og spilte Zelda. Vurderer legge meg sove en time eller to, med tanke p at jeg er ganske utslitt etter ha vrt p skolen ikke gjort noen ting.

Tenkte jeg skulle flytte ut fra mamma om ikke s lenge. Planen var gjre det i dag, men er alt for drlig til begynne flytte p bagger og slikt. Skal bli frisk frst, og hper mamma gidder hjelpe meg. Er s mye lettere nr man har bil, liker ikke ta med "flyttelasset" p bussen.

Har snakket med lnekassen i dag. S n har jeg fikset dokumentasjon om at mamma skal flytte nordover, s jeg fr borteboer stipend. Vil ta en 4ukers tid fr jeg fr det, men fr vanlig stipnd og ln i starten. S fr jeg ogs etterbetalt s dette kommer til g helt fint. I tillegg slipper jeg betale tilbake bestemor med det frste. S regninger kommer i frste rekke.

Drlig hele uka.. Skolesyk?



Det startet p mandag. Vi var ikke lenge p skolen, og dro derfor til Kaya sammens med Andrea. Jeg trodde jeg skulle d p bussen, men overlevde faktisk uten besvime. Var s drlig nr jeg endelig hadde kommet meg hjem at det bare var legge seg. Jeg gjorde det, fikk mamma til dra p butikken og kjpe smertestillende til min dunkende hodepine. Senere mtte jeg sitte barnevakt.. Lite gy. Var s sliten at jeg begynte grte flere ganger nr det ble litt for mye sty.

Jeg har flt meg slapp, ddstrtt og hatt vondt helt siden mandag. Ryggen er ogs begynt verke s smtt igjen, og det er rett og slett irriterende nr den ikke gjr som jeg vil. Skolen i r, blir noe helt annet enn jeg hadde forventet. De forventer s lite av oss, samtidlig som de forventer s utrolig utrolig mye. Skjnner ikke helt hvordan jeg skal klare meg i r, jeg er utslitt allerede frste uken. Og vi har ikke en gang begynt f skikkelig oppgaver. Jeg hper virkelig at jeg klarer det. Tanken p det f seg deltidsjobb er bare legge p hylla, hvis ikke gr absolutt alt i grus. Drlig rd har jeg jo heller ikke, s lenge jeg bare lrer meg prioritere rett.

P mandag rk rettetangen min rett i spla. Dere m ikke tro at det er jeg som har brent ihjel den stakkars greia, det er eksen min. Tenk delegge bra rettetang til 900kr.. Jeg er fortsatt irriteret den dag i dag. Men det er ikke det vi skal snakke om..... Den nektet skru seg p, s jeg gadd ikke mer. Har hatt lyst til kjpe meg ny lenge, siden platene er helt delagt. Er kanskje bare en fordel at den ryker, s jeg slipper f drlig samvittighet. Men hvorfor kunne den ikke vente til jeg fr stipend? Mamma sin lugger s sinnsykt.

NOIA

Jeg kom p den geniale iden at jeg skulle ut jogge s fort solen sto opp. Lyset kom, jeg skiftet klr til noe litt mer komfortabelt. Musikk i rene, p vei mot min ensomme sti i skogen. Jeg jogget til jeg fikk vondt i brystet, gikk raskt i 2 minutter, jogget videre til jeg kom til fotball-banen ved Prinsdalhallen. Lp s en runde, la meg ned for se opp p de rosa skyene p himmelen. Tok noen sit-ups, tok noen bilder. Bestemte meg for komme meg videre, for myggen fant ut at jeg var spiselig.

I det skogen sluker meg, ser jeg en skygge av ett menneske som lper forbi meg mellom trrne. Jeg brstopper, kjenner at nakkehrene reiser seg. Panikken grep meg, jeg var klar for lpe hvert sekund. Jeg prvde roe meg selv ned, at hvis jeg begynner lpe klarer jeg ikke stoppe fr jeg er trygt inne i oppgangen til blokken. Jeg gikk rolig, snudde meg stadig vekk. Jeg begynte se skygger i skogen, og bestemte meg for fokusere p stien. Hrselen min ble der i mot forsterket, jeg begynte bli ganske redd nr jeg hrte alle lydene rundt meg. Jeg bestemte meg for at det bare var noe jeg innbilte meg. Forskte forklare meg selv at det er en skog, skoger lager lyder. Etter ha blitt helt rolig og kunne snu meg uten fle ubehag, fortsatte jeg lpe. Jeg lp helt til jeg kom til grden og oppdaget at yndlingshesten min sto utenfor innhegningen. Jeg tok meg tillatelsen til g bort til den, fikk meg litt kos og flte meg med en gang helt fin igjen. S trasket jeg resten av veien hjem, med ett fint bilde av hesten p ipod'en, og meg selv som ligger svett og jvlig p fotball-bana.

Jeg begynner bli trtt, men det er bare tullball g legge seg n. Skal mte Chnttus i byen halv 11. Bytting av sko som skal selges. Hun skal tattoveres, jeg skal sitte ved siden av misunne. Bruker jeg tiden vel, skal jeg klare holde meg vken. M bare finne p noe gjre for f tiden til g. Jeg skal forske f i meg noe mat, s jeg ikke svimer av i dag. Ta meg en lang dusj, prve redde hret enda litt mer. Fne hret, som tar en evighet (sugen hrfner). Rette hret. Sminke meg. Kanskje skrive enda litt mer i skriveboken min. S... Vet jeg ikke.. Finner vel p noe.

And if I let myself go, I'm the only one to blame



Det er s jvlig nr du vet at det du gjr aldri vil vre bra nok. At du kommer til faile uansett hva du gjr. Har s lyst til bare gi opp, bare slutte p skolen og glemme alt mas om karakterer og fravr. Jeg orker ikke.. Jeg er s fryktelig sliten. N klager de over at jeg ikke er tilstedet, at jeg m godta systemet. At jeg som er 19, burde vite at det ikke nytter vre firkantet. "Victoria.. Du m bli litt rundere i kantene."

Jeg falller.
Ingen legger merke til det,
s jeg fortsetter smile og late som om alt er okey.

Jeg vet ikke lengre hvem jeg er, om jeg er Victoria eller Ronja..

THE END


Kognetiv egosentrisitet. Jeg kan plutselig kjenne lukten av parfymen hans, og jeg begynner lure p om jeg nsker s sterkt, at jeg klarer innbilde meg lukten. Jeg har gjort dette flere ganger fr, men denne gangen er jeg tilstedet. Han er ikke her, det er ingen her. Jeg er helt alene, og jeg kan kjenne lukten av parfymen hans, som om han sitter holder rundt meg.
Virker som tiden str stille, og jeg innser med det samme at dette er den lengste kvelden jeg har hatt p lenge. Ikke har jeg flt meg s ensom som jeg gjr n. Lurer p hva jeg skal gjre for f tiden til g. Fler ikke for vre alene, men orker ikke finne p noe. Orker ikke f noen hit, fordi jeg innerst inne bare vil sitte glo ut i lse luften. Jeg kan ikke si at jeg ikke er lei meg. Jeg er stortsett i ganske godt humr, men trene bare presser p fra tid til annen. Det er som ha slike sinnsyke humrsvingninger. Som lynet som slr ned fra himmelen, kommer trene. Jeg prver ikke tenke p det, men det finner alltid en mte presse seg inn i tankene mine.

Jeg blir ta en tidlig kveld. Jeg er utslitt selvom jeg ikke har gjort noe som helst i dag. Heldigvis har jeg vinterferie i neste uke, og kan ta det med ro. Jeg kjenner at jeg trenger det. Trenger ligge i mrket p rommet og grte ut.

HAKKE VRT P SKOLEN HELE UKA.



Jeg har ikke vrt p skolen siden fredag. Vet ikke helt hvorfor, jeg bare orker ikke tanken nr jeg vkner. Jeg er like trtt uansett nr jeg gr legger meg. Har hatt hodepine siden onsdag, men allikevel har jeg enda ikke tatt noen smertestillende. Jeg var s flink bytta fastlege i dag. Bestilte legetime, og han hadde ledig p tirsdag. Da blir det forhptenligvis sykemelding, for jeg har ikke rd til ta meg flere dager "fri".
Jeg tok telefoner jeg i dag. Jeg ringte legen, ellos og hm. Skulle ringt Netcom, men det er noe jeg virkelig gruer meg til. For jeg er ikke sikker p om det er Netcom jeg skal ringe til, eller om det er Sergel Norge. Jeg fr vel finne ut av det, og forhpentligvis fr jeg lne penger av mamma til betale regningen, og heller betale henne senere. S jeg slipper renter og inkasso-faen. For jeg er blakk som vanlig, enda det bare er litt over en uke siden jeg fikk stipend..

Jeg hadde husleie og regninger.. Skjnner det fortsatt ikke. Skjnner ikke hva jeg har brukt pengene p, for jeg kan ikke huske ha brukt mer enn 400kr.

DEAR DELIRIUM, WHY HAVE YOU COME?



Har du noen gang sttt ventet p t-banen mot sentrum, plutselig ftt denne indre uroen. At du befinner deg p feil side, at du er helt sikker p at det er feil side. Men i stedet for drite seg ut, gr du inn p t-banen, finner deg en plass helt for deg selv. Du prver holde uroen inni deg, og med det samme banen starter kjre, begynner du undre over nr du skal g av. Du oppdager straks at neste stasjon er Grnnland, alts er du p riktig bane. Men du kanke unng tenke tanken. Er det normalt ha delirium i s ung alder?
Jeg har aldri flt meg s srbar fr, selv ikke den gangen jeg skulle ta banen mot Helsfyr, og hadde den samme uroen om at jeg ville havne p ett helt annet sted. Alle stirrer, alle ser kjent ut. Og jeg innser med det samme at det er ansikter jeg en gang var s kjent med. At alt er normalt, det er bare hode mitt som kdder med meg.

Til helvete med karakterene.

Jeg strk i engelsk, jeg strk i matte. Helt ut av det bl, strk jeg i narturfag ogs. Jeg som var s flink p en av prvene og fikk 5. En av de to i klassen som fikk hyest karakter, jeg var skikkelig stolt. N viser det seg at det ikke var verdt puggingen og interesse for fagen. Nr det kommer til matte, er det bare ikke tingen for meg. Har glemt alt jeg en gang kunne, og klarer ikke lre ting p nytt. P siste matteprve fikk jeg 1+. Jeg svarte p nesten alle sprsmlene, prvde regne ut, og prvde enda en gang til da jeg ikke fikk til. Men selvflgelig var det ikke nok..
Jeg fikk 3 i gym, noe som er greit. Jeg vet at jeg kunne gjort en bedre innsats, men det er den beste karakteren jeg har ftt siden barneskolen. Jeg fikk 4 i norsk, noe som er skuffende, men det er min egen feil. Jeg har ikke vist like stor interesse for faget som jeg gjorde en gang for s lenge siden.

Allikevel fles som alt gr feil vei, og jeg liker det ikke. Jeg har planer om komme hver eneste dag ut januar. Jeg kan tillate meg selv ta meg en fridag, men bare med mindre jeg fr sykemelding.. Jeg er livredd for miste stipende mitt, for gjr jeg det, er jeg redd det ikke er mer positivt igjen for meg. Jeg har noen f venner, jeg har familie, og har type. Men er det nok? Nei, det ekke det.

SVNPROBLEMER



Jeg har i det siste begynt f en liten anelse om at jeg har ftt svnproblemer. Jeg har vrt ddssliten i hele dag, enda jeg har tatt det s rolig. Har lest ferdig boken som jeg startet p i gr. Jeg har forskt sove i snart 2 timer, men det fungerer drlig. Sov ganske lenge i dag, men tanke p at jeg kom meg til sengs ganske sent i gr. Klarte ikke sovne, s jeg tok 2 innsovningstabletter, for s legge meg p sofaen. Sovnet rimelig rask. Selv om jeg sov til rundt 14 i dag, burde det ikke ha mye si. Tidligere har jeg aldri hatt problemer med sove. Jeg kan sove opp til 18 timer i dgnet, uten at det vil pvirke dgnrytmen min for neste dag. Greit nok, jeg hadde en episode for noen r tilbake hvor alt gikk i st og jeg s vidt sov p 2-3 uker. Men dette er noe annet. Jeg er s sliten i hode og i kroppen, jeg har ikke srlig matlyst, gleder meg faktisk til starte p skolen i morgen. Allikevel klarer jeg ikke sove om kveldene, jeg tror det kan ha en sammenheng med tankene mine gjre. Kanskje det bare er blitt for mye igjen, uten at jeg har lagt merke til det.

Jeg ser frem til starte p skolen i morgen, gruer meg faktisk ikke til gymen. Jeg hadde lyst til sovne tidlig i kveld, vre bli og opplagt til i morgen. Ville vel p en mte vise meg selv og alle andre at jeg kan klare mnedene fremover, at jeg skal st p. S jeg vurderer ringe til legen i morgen, og bestille meg en legetime. F en resept p noe innsovningstabletter, s jeg kan klare dette. Anti-depressive har ogs blafret igjennom tankene mine opp til flere ganger, men jeg er bare redd det skal ta i fra meg en del av meg selv.

Jeg har veldig lyst til g meg en tur, men orker ikke kle p meg. Er redd jeg kommer til vekke mamma, uansett s har jeg ikke noe sted dra. Jeg skulle nske det var sommer. Da er det ikke s nye, man kan sette seg ned p hvilken som helst stein, fordi snen forsvant for lenge siden. Men n skal jeg g legge meg i sengen, prve gi det ett forsk til. hvis det ikke gr, fr jeg vel bare finne p noe annet.

I WOKE UP TWO HOURS AGO..



Jeg vknet for rundt 2 timer siden. Jeg sto opp i 13-tiden for spise, og gikk for legge meg igjen. Det var s herlig bare g legge seg i mrket p rommet, og kjenne at hjernen setter i gang fantasere med en gang. Jeg er ikke helt opplagt i kroppen, noe som sier seg selv. Jeg har sovet rundt 18 timer, og jeg kan godt g legge meg om 2-3 timer, for sove til i morgen. Frst skal jeg rydde p rommet, se en episode med Gossip Girl. Kanskje noen episoder med One Tree Hill, spise en brdskive, s legge meg.

Jeg gleder meg egentlig ikke til i morgen. Hverken til maten, eller til gavene. Fler meg rett og slett kjempe deprimert, som jeg har gjort hver jul de siste rene. Skal kanskje en liten tur til Tyen i morgen, for beske Andrew. Har enda ikke ftt gi henne gave, s jeg hper de har tid. Har ikke s mye annet ta meg til fr kl 17.

Q: Gleder du deg til i morgen?

SLEEP AWAY THE SADNESS OF TODAY.



Jeg er fryktelig sliten, og er klar for finne senga og sove noen timer. Jula str for dr, og lillebror vil bake pepperkaker. Jeg er tilbake der jeg var for 2 r siden.. "Lillevenn, du m vre stille, Victoria har vondt i hode.."

Jeg.. aner ikke hva som skjer.

I CAN'T FEEL ANYTHING ANYMORE!



Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting. Jeg fler ingenting.

Jeg fler meg alltid s tom, s fryktelig tom og ensom. Jeg klarer ikke g p skolen, og jeg har prver og prosjekter til langt over hode. Jeg har verdens beste venninne, men klarer ikke prate til henne lengre. Jeg har kuttet kontakt med nesten alle rundt meg. Jeg har ftt meg type, men holder det stort sett for meg selv. Jeg vet ikke hva jeg vil lengre, og jeg vet ikke hva jeg driver med. Humret mitt er s vekslende, samtidlig som jeg ikke fler noenting. I det ene yeblikket er alt helt okey, i det neste er alt galt. Jeg er blakk, men driver fortsatt bestiller ting p nettet. Jeg vet det ikke er smart.. Men jeg klarer ikke.

Mamma trenger meg hjemme. Jeg har flyttet hjem for en ukes tid.. S er det jul. Det vil si mer tid hjemme. Mer tid i galehuset. Jeg kan kjenne det allerede.. Hver eneste hye lyd fester seg. Jeg har vrt her i bare noen timer, og er sliten. Jeg var sliten fr jeg kom hit.. Jeg var sliten fr jeg tenkte tanken. Jeg har vrt sliten veldig lenge n. Jeg har vrt sliten i over 6 mnd. Jeg har vrt sliten siden det hele startet. Og jeg fler meg fortsatt like dd. Nei, jeg er ikke dd.. Jeg vil legge meg ned d. Forsvinne fra verden, kutte all kontakt. Bare.. Forsvinne.

Jeg fler at det gr i feil retning, og jeg har null sttteverk rundt meg. Mageflelsen sier at jeg ikke kommer til best i alle fag til jul, det vil si null stipend.. Som vil si null skole. Tilbake der jeg startet. Utbrent.. Uten noe sttteverk. Klarer jeg ikke dette ret, er jeg redd jeg blir gi opp. I 3 r har jeg forskt fullfre skolen, uten hell. Jeg har ikke holdt ut ett eneste r p skolebenken.

Tenk om jeg dropper ut..... Hva skjer da?

"KOKAIN!" - Var det frste som slo ned i tankene mine.


Han kom spurte om han kunne ta en prat med meg. Spurte om det gikk bra, og jeg satt der nikket som den jvla dukken jeg er blitt. Han spurte om hvem jeg bodde sammen med. Hvorfor jeg ikke bor sammen med min mor, og om jeg hadde noe kontakt med min far. Jeg holdt tilbake informasjon om det meste, nikket bare. Noen ganger presset jeg frem ett ja, eller ett nei.

Han begynte prate om min faglige interesse og innsats. At jeg er som en av og p bryter. Jeg er en av de f, som har ett visuelt blikk, av beste klasse. Hvis bryteren er p, kan jeg f til det mest utrolige, men er den av.. Er jeg vanskelig f kontakt med, og jeg gjr ingenting faglig. I tillegg har jeg ftt hyt fravr den siste tiden, spesielt den siste uken.. Og jeg kunne ikke gjre annet enn beklage. Han mente jeg hadde en unormal adferd. S vekslende.

Han spurte om mitt forhold til alkohol, rus ble ogs nevnt. Jeg bare satt der, kunne ikke si ett ord. Det er ikke frste gang folk tror jeg gr p dop. Jeg begynner derimot bli lei av det.. Jeg ekke rusa, jeg er psyk.

THEY TOLD ME TO FORGET.



DDEN HJEMSKER MEG I DRMMENE MINE



Jeg drmte at bestefar dde i natt. Hva er det med alle disse drmmene om ddsfallene? Jeg har en bok om drmmetydning, men den sier meg egentlig ikke s mye. Jeg fler at det er noe jeg overser. At det er derfor jeg har s mye mareritt. Fordi jeg overser det drmmene prver fortelle. Jeg aner ikke. Mange mener at dette med mareritt bare er tull, men jeg tror det er underbevistheten som prver fortelle meg noe.