Feelings & thoughts

Brev fra skolen



Tanta mi tok med et brev som var kommet til meg (skolen sender brev dit). Var karakterutskrift og et koselig brev fra lreren min. Litt spesielt f brev, men ting gikk jo litt galt p slutten med vold mot engelsklrer, sykemelding og alt det der. Hun ringte meg ogs for noen dager siden og fortalte at hun mente at jeg var en av de beste elevene hun noen gang har hatt, og det var utrolig morsomt hre. Kommer nok til ha det med meg hele livet :)

Gtt tom for ungdomsrett


Foto: http://tumblr.com

Jeg har nettopp kommet hjem fra mamma og finner et brev fra utdanningsetaten. Det str at de har strket sknaden min om videregende opplring, at jeg har gtt tom for ungdomsrett p vgs. S jeg blir ikke komme inn p skolen til neste r. Karakterene mine suger enda jeg gjr s godt jeg kan. Det er 45 plasser p MK3, hvorfor skulle det i det hele tatt vre plasser igjen etter at restplassene er blitt fylt opp?

Voksenopplring ja. Det er det jeg blir anbefalt ske p. Jeg har nettopp vrt inne p den magiske siden til utdanningsetaten og der str det at man m vre 25 r. S hva skal jeg gjre i 5 r fr jeg kan fullfre videregende.. Leve p sosialstnad?

Hvorfor er det ingen som har fortalt meg at jeg har brukt opp ungdomsretten min? Kunne de ikke sagt det fr jeg skte p videregende til neste r s jeg kunne skt om f utvidet ungdomsretten.. neida. Ingen sier noen ting, og fristen for ske p vgs gikk ut 1. Mars. S uansett hva som skjer fremover, er neste r borte.

"Du m se lyst p fremtiden"
Mmm. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg i det hele tatt forsker planlegge et fremtidlig liv nr alt gr i dass uansett.

This world will never be what I expected



Notat 24. September 2011
Det er ikke noe mer jeg vil fle, hre eller se. Jeg vil vende ryggen til livet, slik det har gjort mot meg. Jeg vil ikke tenke mer, vil ikke leve mer. Mamma har reist i fra meg, Chris vil ikke ha meg. Tele2 vil ha penger jeg ikke har, og det samme er det med Lindorff og resten av gjengen. Jeg har ikke tlmodigheten Lnekassen vil ha av meg, det er penger det er snakk om. Jeg vil bare glemme alt, vende ryggen til verden. S jeg gjr det. Jeg legger meg ned i mrket. Jeg orker ikke mer.

Jeg kom meg p skolen i dag, men er glad jeg droppet gymmen. Er helt utslitt og skal straks ta kvelden. Orker ikke tanken p rydde rommet eller f i meg noe skikkelig mat. Er ett ork bare tenke p dusje. Jeg har nesten sovet helt siden lrdagskveld. Er ikke mange timene jeg har vrt vken, er ikke mange av timene jeg vil vre vken. Jeg er s lei av tenke, nr det ikke kommer noe godt ut av det. Liker sove, eller g korte turer. Gr som regel til samme sted hver gang, siden jeg vet at jeg aldri mter p en levende sjel der. Jeg er begynt utfordre livet p en likegyldig mte, med sitte p toppen av ruiner etter en gammel jernbane-bru, hvor det er en 10 meter ned. Faller jeg ned, blir jeg vel funnet en gang av en eller annen turger som hrer telefonen min ringe oppe i skogen.
Er s deilig komme dit, sitte p toppen. Helt ytterst p kanten. Bare se ut i luften, klarne tankene. Kjenne vinden som blser i hret, og jeg kan tillate meg selv tenke at jeg er helt alene i verden. Det er en utrolig deilig flelse. Jeg blir aldri lei av det stedet, kommer til vre yndligsstedet mitt i lang tid fremover.

Hsten er kommet..


Foto: Dimitri Koutsomytis

Hsten er kommet. Det betyr at mamma flytter snart. Det er merkelig hvor avhengig jeg er blitt av henne. At hvis hun er for lenge borte, m jeg ringte be henne om komme hjem. Fordi jeg hater vre alene hjemme, ogs p dagen. Det er ingen lyder, mamma er ikke her. Det er ingen her, jeg er helt alene.

Snart skal hun flytte fra meg igjen. Til vanlig er det barna som flytter fra sine foreldre, ikke motsatt. Men jeg hper hun finner det hun leter etter. At det fyller alle hennes forventninger. At kanskje livet har goder til henne ogs.

DETTE ER TOPPEN AV KAKA



Alt har vrt feil i en god stund, men jeg har bare skjvet det vekk. Ikke snakket om det, prvd unng tenke p det. Jeg har begynt utvikle ett hat mot meg selv igjen. Jeg hater kroppen min, klrne mine, hret mitt, ansiktet mitt. Jeg hater rett og slett hele meg, og den jeg er. Og jeg blir ikke kvitt meg selv.. Jeg er her hele tiden. Og jeg er hos mamma hele tiden. Og sier hele tiden ja til sitte barnevakt, fordi jeg trenger pengene s inderlig, men jeg er s himla sliten for jeg er her dag inn og dag ut. Det er aldri fred f.. Ikke i 2 sekunder.

S skjer denne katastrofen. Jeg trodde frst ikke at jeg kjente noen p Utya, men jeg tok feil. Jeg kjenner to stykker, som enda er savnet. Det er gtt 2 dgn, hvor faen kan de liksom vre enn p bunnen av havet. Havets bunn. Havsbunn. Jeg har sitti glodd p nyhetene siden jeg kom hjem i 18-tiden p fredag. Det str p hele tiden, fordi jeg er redd jeg skal g glipp av noe. Jeg finner meg selv hele tiden p grten, men tar meg sammen. Men n har jeg tatt inn for mye informasjon, det er for mye. tenke p at jeg kanskje aldri fr se Henrik eller Espen igjen gjr meg veldig vondt, jeg har ikke sett dem s mye siden jeg flyttet fra Bod, og er ikke de jeg har hatt noe srlig kontakt med. Men jeg husker tiden da vi pleide finne p ting. Og.. Det er bare helt ubegripelig at de mest sannsynlig er borte.

Jeg mistet grepet. Ringte og kjeftet opp typen min for alt han gjr feil, og alt han ikke gjr feil. Jeg fler meg helt jvlig, jeg skjnner ikke hvordan jeg kunne gjre noe slikt. Jeg er.. S mkka lei av meg selv, og jeg skjnner om alle andre er det ogs. Jeg beklager til Chris for at jeg er gal til tider, og til Marita for at jeg er en drlig venn.

Jeg sitter barnevakt i kveld ogs.. Men skal g legge meg for d i dusjen i 20 minutter, fr livet kaller igjen. Det er jo aldri fred f. Jeg er dds sliten, og fler meg skitten og ekkel som alltid.

Kondolerer til alle som har mistet noen der ute.

VURDERER BOD..



Jeg vet ikke hva jeg vil lengre, og fler meg p en mte trokket i flere retninger. Fler ikke at det er noe eller noen som holder meg igjen her i Oslo. Tigerstader er liksom s stor og tom, fler at den sluker meg. Det er liksom ikke noe hjelp f noen steder, mens i Bod.. Der er alt s mye enklere. Jeg hadde verdens beste sttteverk rundt meg, og jeg savner det. Gr det galt her, s gr det galt...da ligger du der. Mens i Bod der er det alltid noen som holder ut en pen hnd.. Jeg savner den tryggheten, den forsikringen om at det alltid er hjelp f.
Jeg vil egentlig fortsette g skole her i Oslo, men jeg klarte s vidt best i r, s hvorfor skulle det vre lettere til neste r, og hvorfor skulle alt vre s mye bedre til neste r. Jeg kommer til vre i denne sinnstemmningen for en hel evighet, og det er bare noe jeg m innse. Jeg har vrt deprimert siden jeg var 13-14, og er det fortsatt. Ikke alltid like alvorlig, men alltid en tung baktanke.
Hvis jeg flytter til Bod, vet jeg ikke om jeg skal g skole eller om jeg skal jobbe, eller hva jeg n enn skal gjre. Det jeg vet er at.. Jeg finner ut av det. Alt, absolutt alt er s utrolig mye enklere der. Og jeg har familie rundt meg, og det er jo ikke noe i veien for at jeg kan ta meg en tur til Oslo i ny og ne.

SAVNER LYST HR



Savner skikkelig la lyst hr. Savner overgangen fra mrkt til lyst. Hvor glad man blir hver gang man bleker hret og ser at det er blitt enda lysere. Faen.. Jeg lovte meg selv ikke bleke hret igjen. Vi fr se hvor lenge jeg klarer holde meg p matta.

IT REMINDS ME OF HOW MUCH I'VE FORGOTTEN

Jeg var innom liseliten.com i dag, en blogg jeg leser sttt og stadig. Men jeg har faktisk ikke vrt der inne p en stund, og fant en link til en episode av Puls, som handlet om selvmord. Min tidligere "psykolog"Lars Mehlum er med i den. Jeg gikk p en slags gruppeterapi for rundt 1 r siden. Jeg kan egentlig ikke huske noen ting av det. Jeg kunne mtt de samme menneskene som var i gruppen, og jeg ville ikke kjent dem igjen. Jeg husker egentlig ikke hva behandlingen gikk ut p en gang. Annet enn at jeg syntes mye av det var idiotisk, og at jeg kastet bort tiden min.
Det skremmer meg s utrolig innse hva jeg ikke husker lengre. At hukommelsen min er drligere enn jeg trodde. Jeg husker svrt lite av mine siste 3-4 r, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har liksom bare armene mine til minne meg p hvordan tiden var.

Jeg tror jeg burde begynne skrive ned tankene mine igjen, sette ord p flelser. Jeg kjenner at det gr i surr noen ganger.

SNART TOM FOR SMERTESTILLENDE




Jeg er snart tom for smertestillende, noe som er sinnsykt lite gy nr man har menssmerter og dunkende hodepine. Men det gr bra nr jeg fr en slik melding, blir sittende smile for meg selv.
Etter at jeg slutta p pilla.. Jeg blir s sliten av ha mensen. Hadde nesten glemt av hvordan det var. Trillet tur med babyen til mamma i gr kveld sammen med Marita, og jeg trodde jeg skulle krepere. Fikk s sinnsykt vondt i ryggen at det var like fr jeg satte med ned p bakken for grte over hvor invalid jeg var. Det er mye bedre i dag, har sikkert mye med at jeg ikke har fraktet den gigantiske baggen min fra mamma og hjem, noe jeg da gjorde i gr.
Jeg liker ikke mensen. Det har seg ikke snn at jeg bare ikke liker den, jeg hater den faktisk ganske intenst. Utrolig nok klarer jeg komme overrens med den, i alle fall til tider. Jeg mener.. Nr jeg ikke ligger skriker p gulvet fordi jeg har s vondt at jeg ikke vet om jeg skal bli liggende eller stende. Men jeg er lei av p-piller. Evig mas, nr det kommer til den der. "Har jeg tatt pilla i dag? Tok jeg den i gr? Nr tok jeg den sist?" S jeg skal endten f meg p-stav eller p-spryte. Jeg er ikke s veeeldig glad i spryter, og tanken p at den skal settes i en muskel gjr meg enda mer nervs. Har faktisk mye mer lyst til f en stav p 4cm stappa opp i armen. Hres mer behagelig ut etter min mening, er du ikke enig?

Noen tips eller meninger dere mener jeg burde vite nr det kommer til p-stav/p-spryte?

SHIIIT, 19R ALLEREDE

Hadde gitt mye for en drink n.

Bursdag i dag! 19r gammel. Fles som 90, fr jeg aner ordet av det sitter jeg p ett gamlehjem stirrer ut i lse luften. Dagen har vrt ganske grei. Har vrt p skolen, s dro jeg til byen for mte Camilla og Charlotte. Vi stakk en tur p niss og fikk med oss 2 omvisninger. Makeup og Kunst. Var jo i og for seg litt interessant, men lyset p kunstlinjen tok nesten livet av meg. Har ekstrem hodepine i dag, og fltes som jeg skulle g i gulvet flere ganger.
N skal jeg pakke om vesken min, og dra til Chris for f kos og pleie<3

FUCK VALENTINE'S DAY!


Valentine's day har alltid vrt en av de dagene man faktisk setter seg ned og tenker litt over. Det er tross alt en dag hvor man skal vise kjrlighet for hverandre. Men s lenge jeg kan huske, har jeg aldri opplevd noe bra p denne dagen. Fr kunne jeg og besteveninnen min Susanne, sitte snakke om denne dagen i flere timer. Om hva man egentlig forventet og hva man mente. Jeg kjenner mange som mener at Valentine's day er noe dritt, enten de er single eller ikke. Jeg tenkte at dette ret kunne jeg vel vge hpe at det kunne skje en forandring, siden jeg har type og han virker ikke helt retarded. Men neida. Falske forhpninger. Denne dagen er faktisk viktig for meg, av en eller annen grunn. Jeg pleide mislike denne dagen s sterkt, at jeg nesten hatet den. Fordi den gjorde meg s trist. I dag er jeg trist, og irritert. Enda jeg l koste meg med en Smirnoff Ice i badekaret med min kjre i over 1 time. Men med tanke p at han hadde glemt det, at han nesten ikke vet hva Valentine's day er.. Nei. Faen. Jeg er i drit drlig humr. Er sint p livet i dag, og det m da vre lov.
Jeg tar kvelden.. Og skal komme med ett mye gladere innlegg i morgen.

Valentine's day er og blir den verste dagen i ret.

HUMRSVINGNINGER OG P-PILLER



Med bakgrunnssty fraoppvaskmaskinen, og en ryk i hnda, bestemte jeg meg for prve skrive litt.

Jeg har hatt litt av en humrsvingning i dag, noe som jeg beklageligvis lot g ut over typen min. Jeg trakasserte han med meldinger, og nektet ta telefonen nr han ringte. Hva han hadde gjort galt, kan jeg ikke huske. Straffen min er at jeg ikke fr se han fr onsdag, noe som regnes som ren tortur i mine yne. Han mener jeg trenger tenke, finne ut hva som egentlig er problemet. For en ting er jeg enig i, jeg kan ikke holde p slik uten grunn.

Det har opp til flere ganger hent at jeg blir i fryktelig drlig humr nr jeg skal ta min daglige dose av strogen og progestin. N m du ikke f feil inntrykk.. Jeg vil ikke ha barn, og jeg vet faktisk ikke om jeg ville overlevd hvis jeg fikk vite at jeg var gravid. Derfor er det jo uhyre viktig at jeg tar den fordmte pilla hver dag. Jeg har bare ikke lyst til ta den, rett og slett. Det er ikke slik hver dag, men noen ganger virker det bare som en god id la vre. Jeg er glad jeg ikke gr p anti-depressive, for det kunne ikke endt srlig bra med mitt ikke-ta-pilla-humr.

Jeg har vurdert f meg p-stav utallelige ganger. Men betale 1250kr + legetime, er litt mye p en gang.

Glad for dra herfra.





Skjnner du hvorfor jeg ikke vil vre her? Legger du i fra deg noe, er det stor sjanse for at det blir delagt. Tror det er den 5 eller 6 Nintendo DS'en lillebroren min har. Alle er blitt knekt, bitt i stykker, helt melk i, knuste skjermer etc. N dela nettopp lillebroren min p 2r en liten ting p kameraet mitt. Klart heldigvis feste den igjen etter mye om og men. Jeg er glad jeg skal dra herfra. Tar bussen som gr om en halv time. Gleder meg, selv om det fles galt si det.

Flytter tilbake i dag.

Jeg har pratet med mamma, og hun sa seg enig i at det var best at jeg flyttet tilbake til Tone. S i dag skal jeg pakke baggen min, stikke herfra. Burde ganske starte n, s jeg rekker ta to turer, slik at jeg fr med meg alt jeg har her. Det er ikke s veldig viktig, kan jo bare dra hit etter skolen i morgen. Forhpentligvis kunne jeg ftt mamma til kjre meg, men jeg tror neppe hun orker det. Hun m jo ta med seg begge ungene, jeg skal si meg enig i at det er litt av ett oppdrag til tider.

Jaja. Bare komme i gang, s jeg faktisk gr gjort noe i dag.

Farget hret i gr kveld.



Jeg hadde ikke noe bedre gjre, kom p at jeg hadde mrkebrun hrfarge liggende. Uheldigvis var det akkurat ikke nok i pakken til at jeg fikk dekket hret 100%. 97% ble dekket der i mot, noe som fr fungere s lenge. Ikke har jeg rd til kjpe mer farge. Det er ikke verdens undergang, for det synes nesten ikke. I alle fall ikke nok til at jeg gidder bry meg.
Jeg har fortsatt lyst p clips, men fr nok ikke rd til det denne mnd siden jeg har kjpt rundt 5-6 pakker p faktura og mnedsregning. Noe som minner meg p.. Jeg trenger nytt mndkort. Fr vel ringe si i fra til bestemor, hun har sagt hun skal betale for det helt til jeg blir 20r s, hvorfor ikke.

Jeg trenger noe gjre frem til klokken begynner nrme seg 22-23. Fikk selvflgelig ikke nok svn i natt, enda jeg prvde legge meg s tidlig som mulig. Jeg er ddstrtt, er redd jeg kommer til sovne hvis jeg ikke finner p noe gjre snart. Jeg skal g spise opp resten av middagen, fles som jeg ikke har spist siden lunsj. Men jeg spiste jo middag nr jeg...... Det var da veldig til babling. Sorry!

VANSKELIG VALG

Jeg har tenkt litt p dette. Frst hadde jeg lyst til bo hos Tone, men vre hos mamma i en ukes tid. Nr jeg hadde vrt her i 2 uker, hadde jeg lyst til bli boende hos mamma. N er det straks gtt 3 uker, og har lyst til dra tilbake til Tone. Problemet er.. Jeg har kjpt meg seng til 1800 kr, og jeg er ikke s fornyd med forlate den. I tillegg har jeg ikke pratet med mamma om dette, og jeg er redd hun skal bli lei seg hvis jeg drar.

Jeg skulle gjerne blitt boende hvis jeg hadde ett eget rom, noe jeg har hos Tone. Der har jeg ikke klesskap. Ikke at jeg har s mye av det her heller. Men herregud, det kan da ikke vre s vanskelig f tak i en jvla komode eller noe. Jeg er nesten ndt til ha noe ha klrne mine i. I tillegg skal jeg bli litt mer ryddigere. Hos Tone har jeg vrt flink til rydde av og til, men nr jeg ikke har gjort det har det vrt klr over alt.Uansett.. S bor jo ikke mamma s veldig langt unna. Bussen gr fra dr til dr. Den tar ikke mer enn ca 10-20 minutter.

Jeg tror jeg stikker av. Jeg blir for sliten av vre her, det er for mye ta hensyn til. M alltid passe p hvor jeg legger ting, s ikke smbrdrene mine skal f tak idet. Det er grting, syting, og kjefting hele tiden. Jeg fler jeg svikter mamma.. Men jeg er ndt til tenke p meg selv, hvis ikke kommer jeg i alle fall ikke til f fullfrt dette skoleret.

Grunner for bo hos Tone og Roger:
Mye alene tid
Kan hre p musikk s hyt jeg vil
Ingen rrer tingene mine
Jeg kan sove nr jeg vil
Eget rom
Mer plass
Dusje nr jeg vil
Kortere vei til skolen
Chris kan sove over
Null stress
Ryke ute
Stille og rolig
2 butikker i nrheten
Kan stjele Marita sine klr
Kortere vei til senteret.

Grunner for ikke bo hos Tone og Roger:
Null skapplass
Kyeseng
Marita stjeler klrne mine
Sint Roger om morgenen

SPRSML: Hvordan skal jeg si det til mamma?:/

Det er deilig tilbringe dagen i senga.

Mens de fleste av dere er p jobb eller skole, ligger jeg hjemme og koser meg. Riktig nok, det er ikke mitt hjem, derimot kjresten min sitt. Jeg har fri i dag, s jeg bestemte meg i gr kveld for overnatte slik at jeg kunne sove lenge. Det er litt merkelig vkne, vite at jeg er den eneste i huset.. at jeg s vidt kan huske at Chris sto opp for dra p jobb. Han m jo ha gjort det, for han er borte, det har han vrt en god stund n.

Skolen ble ikke helt som forventet i gr. Jeg fikk vite om mine drlige karakterer, og jeg ble enda mer skuffet nr jeg fikk karakterene mine i mediefag. Jeg var s flink i starten.. Jeg fikk s mange 4'ere og mener huske at jeg fikk 2 5'ere ogs. Jeg klarte selvflgelig sovne, og var borte i over en time. Jaja..

Jeg har mye se frem til, mye jeg kan telle dagene til. I tillegg har jeg ftt post, og det er pakker som ligger venter p meg p posthuset. Jeg gleder meg! Jeg m bare.. Komme meg ut av huset frst. Tror jeg venter til Chris er ferdig p jobb,, Jeg skal prve f han til kjpe med mat til meg:D

NYTTRSFORSETTER / HVA SOM M GJRES I 2011

Nr 1 - Starte svmme
Jeg skal kjpe megmedlems-skapi Actic gym & bad. Det koster 320 kr mnd eller no, noe som ikke er s mye med tanke p at det koster 56kr kr for bade EN gang. Planen er dra svmme 3 ganger i uken. Mandag, onsdag og lrdag.

Nr 2 - G ned i vekt
Jeg synes det er pent vre tynnere enn normalt tynn. N snakker jeg ikke om vre s syle tynn at man ser hvert bein i kroppen. Men om fremheve det litt. Jeg synes det er pent nr man har slanke fine bein, en stram flat mage. Ribbein som synes. Skulderblader og kragebein som stikker litt mer ut en vanlig. Jeg har lagt p meg 6kg de siste mnd. De fleste vil si at det ikke synes, eller at jeg bare snakker tull. Mlet mitt er g ned 5kg. I alle fall i frste omgang. Jeg har ftt ett ganske normalt syn p kroppen min igjen, s var det bare ikke delegge det da.

Nr 3 - Skole
Jeg skal fullfre vg1 i r, og jeg skal komme inn p vg2. For klare dette er jeg ndt til ta meg sammen. Begynne dra p skolen igjen. Jeg ville faktisk p skolen de siste dagene fr jul, og det fltes ganske godt gjre noe. S jeg skal st p fremover, og jeg skal ikke gi opp selv om det er tungt noen ganger. Jeg skal begynne sette av 3 timer i uka, til regne matte blant annet. Dette er ett fag vi ikke har i neste skoler, s det er viktig f gode karakterer for komme inn.

Nr 4 - Metaltown 2011
I r.. SKAL jeg p metaltown. Jeg hadde fryktelig lyst til dra for 2 r siden, men jeg fikk ikke lov og var blakk i tillegg. System of a down og korn, er ikke noe jeg vil g glipp av. S jeg skal faktisk gjre det. Jeg stikker p Metaltown 2011!

Nr 5 - Hove festivalen 2011
Jeg var p Hove 2010, og skal dra i r ogs. Jeg begynte glede meg allerede en uke etter at Hove 2010 var ferdig. Planene er s og si klare. Jeg mangler bare januarstipendet mitt s jeg fr bestilt billett, s er det hovedsaklig i boks. 2011 kommer til bli 1000 ganger bedre enn i fjor!

Nr 6 - Foto
Jeg har kamera.. Jeg pleide bruke det, men tar meg rett og slett ikke tid til det lengre. S 2011 skal jeg bruke p ta maaasse fine bilder. Og jeg skal begynne redigere.

Nr 7 - Legge av penger
Jeg skal begynne legge av 2000kr i mnd. Jeg skal tross alt p Metaltown og Hove i r, s her trenger vi en god del penger. I alle fall til Hove. Hovedsaklig skal vi ta med oss halvparten av alt vi ikke eier enda, for vise verden at vi er ber kule:D

Nr 8 - I'm not gonna lose it.
Jeg har vrt ganske flink det siste halvret. Jeg har slutta klandre meg selv for alt som gr galt. Jeg har ikke forskt psyke meg selv ned p flere mnd. Ikke har jeg skadet meg selv fysisk heller, uansett hvor stor trangen har vrt. Jeg skal fortsette med det s godt jeg kan. Klarer jeg holde ut i ett halvt r til, skal jeg gi meg selv entatoveringsom belnning.

Nr 9 - Skriving
Jeg skal sette av 1 time om dagen til skriving, om det s er ett dikt eller en filmanalyse . Fr jeg ikke til, skal jeg skrive om at jeg ikke fr til. Jeg SKAL skrive i 1 time, og jeg SKAL IKKE lese hva jeg har skrevet etterp. Jeg skal flge virrvarr sine rd; legge det bort og glemme det. Heller finne det frem etter 1 mnd, for s ta en titt om det er brukbart materiale. Jeg vil fortsette skrive om livet mitt, jeg vil fortsette p boken jeg en gang startet p. Min egen, personlige biografi som ingen andre fr lese.
Grunnen for at jeg vil skrive en bok, er fordi jeg vil legge den bort, for s finne den igjen om 10 r, og kunne lese om hvordan alt var, og hvordan det ikke var. Hvordan alt jeg nsket skjedde, og hvordan noe aldri skjedde. Jeg vil skrive om sorgen og gleden. Hvordan alt pvirket meg, bde godt og vondt. Hvordan det har gjort meg til den jeg er i dag, kanskje i morgen, og dagen etter der.

Nr 10 - Piercing & Tattoo
Jeg skal slutte vre s pysete nr det kommer til nler. Problemet mitt er.. Jeg ekke redd for spryter, men piercing nler osv. I 2011 skal jeg ta 3-4 piercinger. Cheeks og smiley er iallefall det som er bestemt. Jeg skal iallefall f tatt entatoveringtil, kanskje det blir flere. Vi fr se hvordan konomien ligger an.

Sprsml: Hva skal du gjre i 2011?

SOSIAL ANGST...?



Helvete starter i det jeg gr inn p bussen, ser etter ett ledig sete, helst for meg selv. Noe som jeg vil tro er umulig, siden det er tidlig p morgenen. Alle skal p skole og jobb, jvla A4-mennesker.
Jeg gruer meg. Kan kjenner angsten som en knyttneve i magen, enda det er 7 timer til. Jeg klarer overleve p toget, fordi folk klarer opprettholde en viss respekt for andre. Du skal ikke stirre p jenta med lyselilla hr og piercinger, som ser ut som hun har lyst til forsvinne ned i bakken.
P bussen.. Der er det noe annet. Jeg fler meg alltid nedstirret. Sitter alltid ber stille bnner, hper at ingen jeg kjenner skal komme p. h hvorfor det? Jeg aner ikke, det hadde sikkert vrt hyggelig med litt kjentskap, s man kunne fle seg litt mer komfertabel.

Jeg viste ikke en gang at jeg hadde sosial angst lengre. Fr jeg skulle ta bussen fra mamma. Den jvla 77 bussen, jeg kan ikke fordra den. Og n m jeg benytte meg av den hver dag..

TWO WEEKS OF SILENCE

Jeg har ikke blogget p rundt 2 uker, pgrunna mangel p nett,minnekortleser, skole og stress. Jeg har gjort s mye, og fortsatt ikke blogget. Jeg har shoppet litt, ftt syntetiske dreads, tatt dem ut fordi jeg ikke kunne leve med det. Jeg har begynt p skolen, sammen med Andrew. Jeg har farget hret brunt. Jeg eier tydeligvis ikke venner i denne byen lengre. Jeg har ikke noe fast sted bo. Jeg venter p stipend, og tror at alt kommer til bli bra nr jeg frst fr det.

Jeg tar overhode ikke bilder lengre. Jeg fler ikke at jeg gjr annet enn vre p skolen. Jeg har mer eller mindre begynt innse at jeg har tatt meg vann over hode. Fles ut som jeg holder p drukne, uten at noen legger merke til det. Ikke fr jeg noe ros for komme meg p skolen hver dag.. Er du klar over hvor tungt det er? Alle sier bare at jeg skal st p,st p. Hva skjer da, hvis jeg legger meg ned? Den store skuffelsen igjen? Neei, det kommer aldri til bli noe ut av Victoria, hun kommer aldri til oppn noe. Jeg kom inn p Media.. Det skal mye til med mitt snitt. Jeg vet jeg ikke burde legge meg ned. Men det er bare ett spsml om tid, fr jeg ikke klarer mer. Og det er trist, men det er snn ting er.

I'M LEAVING TOMORROW.



Jeg har vrt her i 14 dager, og har s vidt vrt utenfor dra. Kun for ryke, og for sette meg inn i bilen. Tidligere pleide jeg alltid g ut i naturen. Sette meg p berget, eller en sten i skogen. Tenke over livet. Jeg har ikke gjort dette. Ikke en eneste gang. Hva er grunnen, sprr jeg meg selv. Latskap? Kanskje. Eller likegyldighet. Jeg tenker nesten ikke lengre. Fler at alt bare gr p autopilot. Noe som er feil for en person som meg. Jeg har alltid vrt en tenker. Alt av hjernemasse bare renner ut. Snart sitter jeg bare der ser i taket, uten tenke. Jeg fler meg eldgammel..

02092010





Jeg har alltid hvert glad i pakke, men er ikke akkurat flink til det. Siden jeg flytter kan jeg ikke tenke at jeg overlever uten noe av det. Selvflgelig skal jeg legge noe igjen, og f bestemor til sende det i posten, etter at jeg har funnet meg fast bopell. Men fremover skal jeg bo hos Tone, som er en veldig god venninne av mamma, og moren til barndomsvenninen min.

Jeg er utrolig heldig som har besteforeldrene mine. Fikk 1300 hos bestemor + flybillett til 800 kr. I tillegg fikk jeg 500kr av bestefar. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem, de skjemmer meg opp i skyene. Bestemor: N m du ikke kjpe masse klr for pengene. Du har nok av klr." Hun skulle bare v ist. Jeg eier nesten ikke klr. Skulle gjerne byttet ut alle klrne mine uten angre ett sekund.

Jeg stikker til Bod i mrra. Camper der i helga, og stikker til Oslo p sndag. Kryss fingrene for at jeg kommer inn p Hellerud p mandag, det gjr iallefall jeg. Da hadde en drm blitt oppfylt!

I FUCKING HATE MY BODY!



Jeg har gtt opp 3 kg. Skulle tro verden faller i grus, for det er akkurat slik det fles. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre lengre, for tanken er begynt sl meg. "Hvorfor ikke bare spy.. S er du kvitt kiloene p 1-2-3". Jeg gikk ned 9 kg, hadde 8kg igjen. Jeg er tilbake p 11, og vet ikke mine arme rd. Det gikk ikke som planlagt, og jeg er lei av vre misfornyd.

ROADTRIP!



I morgen starter den lange bilturen til Nordland, sammen med mamma og mine to yngre brdre. Det kommer til bli ganske slitsomt. Men skal bli utrolig deilig komme frem. Blir mest sannsynlig stopp i Trondheim og Mosjen, fr vi nr vrt endelige ml. Tjongsfjord, i Rdy Kommune. Det skal bli s sykt deilig spise bestemor sine rundstykker med salami. Se s mye film som jeg bare klarer. G tur i skogen, og i fjra. Mte gamle venner. Og unne meg gleden av dra til Bod og mte vennene der. Jeg har ikke vrt nordp siden pske. S det begynner bli en god stund siden. Tross alt er det yndlingsplassen min, den eneste plassen jeg kan slappe helt av uten noen som helst form for mas.

Jeg kommer til savne dere. Men husk.. Det blir bare 2 uker. Max 3.

HE JUST GOT MARRIED



Jeg fikk vite for bare en time siden, at pappa har gifta seg. Det som plager meg.. Er at jeg hrte det fra mamma, som har hrt det i fra slekninger. Som om det ikke var meningen at jeg skulle vite det. Det virker ikke som jeg eksisterer lengre. Jeg trodde grunnen for min skuffelse hver bursdag, var fordi han var ute p kjre igjen. Men s viser deg seg at han enkelt og greit ikke bryr seg. Jeg har ikke hrt i fra han p 4 r.. 4 jvla r. Og jeg klarer ikke finne ut hva jeg har gjort galt, enda hjernen gr p autopilot.

SYNTHETIC DREADS!



N er jeg drit lei av frisren som jeg liksom er hrmodell for. Det skjer nesten aldri noe, og jeg har virkelig ikke tid til dette tullet lengre. Jeg skulle p photoshoot i slutten av mai. Jeg har enda ikke vrt p noe, og jeg fr heller ikke lov til gjre noe med hret. N er jeg lei av ha kort hr, og denne irriterende blondfargen. Jeg vil ha det helt lyst. S lyst som det gr ann. P grensen til hvitt. Det skal jeg gjre ogs. Jeg skal bleke det, og farge det. S skal jeg f meg syntetiske dreads. Babyrosa som base farge, med litt hvitt. Jeg tror det kommer til bli r lekkert. Dreads er deilig, og jeg tror jeg kommer til kle det kjempe godt. Bare vent.. Nr lnna tikker inn p kontoen rundt den 28 august, skal jeg kjpe meg telefon, nye klr og hr. Og av hr blir det dreads. jeg kan nesten ikke vente. Jeg gleder meg utrolig:P

Tror du jeg blir kle det?

DEPRESSION IS NOTHING NEW



Jeg fler for sperre meg inne, og glemme tiden. Jeg vil kunne skrive igjen. Kunne sette ordene p papiret, s jeg slipper ha dem surrende rundt i hode. Jeg vil bare vre hjemme. Kaste bort dagene p film og svn. Ikke dra p hytta. Glemme all snakk om fest. Jeg vil ha ett eget sted bo, hvor jeg kan gjemme meg i mrket. S jeg kan slippe unna alt.
Hvis jeg ikke kan slappe av n, nr kan jeg da gjre det?

YOU MAKE ME SICK!



Jeg har lyst til legge meg ned d.

HAVE YOUR EVER BEEN IN LOVE?



"Have you ever been in love? Horrible, isn't it? It makes you so vulnerable. It opens your chest and it opens up your heart and it means that someone can get inside you and mess you up. You build up all these defenses, you build up a whole suit of armor, so that nothing can hurt you, then one stupid person, no different from any other stupid person, wanders into your stupid life. You give them a piece of you. They didn't ask for it. They did something dumb one day, like kiss you or smile at you, and then your life isn't your own anymore. Love takes hostages. It gets inside you. It eats you out and leaves you crying in the darkness, so simple a phrase like "maybe we should be just friends?" turns into a glass splinter working its way into your heart. It hurts. Not just in the imagination. Not just in the mind. It's a soul-hurt, a real gets-inside-you-and-rips-you-apart pain. I hate love."

Neil Gaiman

POLE DANCING



Er det noe jeg skal lre meg i lpet av livet. Fr jeg blir kjempe gammel. S er det Pole Dancing. Det er utrolig sexy og elegant p samme tid. Akrobatikk, styrke og fleksibilitet er ikke noe man sier nei takk til. Heller ikke kt selvtillit. Jeg har hrt at man kan oppn ett bedre forhold til kroppen sin. Noe jeg fler jeg kunne hatt utrolig godt av. Det er en ypperlig treningsmetode som jeg har drit lyst til satse p.

Jeg har hatt lyst til lre det kjempe lenge, men har vel egentlig ikke turt tenke tanken, og iallefall ikke delt den med andre. Jeg har til og med sett p 6-ukers kurs, og har utrolig lyst til melde meg p. Kanskje det blir ett kurs eller to i lpet av ret. Det hadde iallefall vrt awsome!

Q: Hva synes du om pole dancing?

HOVEFESTIVALEN



Jeg gleder meg til hove! Endelig er bussbilletter fiksa, og jeg har slutta bekymre meg. HERREGUD! Jeg gleder meg noe enormt. Kommer til bli en livsopplevelse! Blir s evig kult. Jeg har sommerfugler i magen! Omg.. Jeg dr!

SKAL DU P HOVE?
TA KONTAKT!

JEG VIL BORT!

Vi er p familiesenter. Det er stille, og lst overalt. Fles som jeg er tilbake p NPS. Bare at denne gangen er jeg ikke alene, og har nkkelkort til dren ut. Likevel er det stille, og menneskene er alt for vennlige. Vennlighet er bra. Men jeg har aldri likt den rolige, stille stemmen. Smilet som konstant er der, og ett stjlent blikk mot deg bare for vise at de ser deg. Nei.. Jeg fler meg ikke hjemme, og jeg er tilbake med tomheten. Jeg veit ikke hvor jeg hrer til, og jeg har ikke lyst til gjre annet enn finne ett hemmelig, mrktsted hvor jeg kan legge meg ned glemme verden. Bli borte for alltid. Jeg er lei av alle tankene, og lei av fle meg hpls. Jeg vil bort.
Fles som jeg lever i en tkeverden. Dag og natt, akkurat de samme tankene. Virker ikke som noen ting blir fikse seg. Jeg vil ikke en gang dra hjem. Jeg vet ikke hvor jeg vil dra. Jeg vil bare bort. Sove, sove, sove.

Jeg har kjpt meg dagbok. Men klarer ikke skrive. Fler meg s utrolig hpls. Dette med praksis-plassen kunne ikke en gang la seg ordne, enda jeg var s flink gikk p Nav og leverte alle papirer som jeg skulle.

Jeg er tilbake hvor jeg startet, og alt blir bare mrkere for hver time som gr. Jeg trenger noen prate med, men jeg aner ikke hvem. Jeg fler meg s utrolig ensom. Som om jeg er alene i hele verden. Jeg skulle nske alt bare kunne bli bra. Noen ganger angrer jeg p at jeg sluttet behandlingen. Ikke at det noen gang hjalp. Men det var vel bare det vite at det var noen der prate med.

FALLING AWAY FROM ME



Sommeren for 2 r siden.. Vi gjorde faenskap som folk flest. Vi snek oss ut om natten, for g p 7/11 og kjpe kakao, bare for sitte prate til solen sto opp. Therese introduserte oss for KoRn. Vi hrte ikke p annet p flere mnd. Vi var s utrolig gode venner. Den svarte perioden. Emokids. Men utrolig gy. Er s rart tenke tilbake p. Jeg fler meg s utrolig gammel. Akkurat som om det er flere 10r siden, nr det egentlig bare har gtt 2.. rene flyr, det gjr minnene ogs. Og jeg liker det ikke. Jeg vil tilbake til tiden hvor jeg iallefall var litt lykkelig.

N har jeg glemt hva bde vennskap og musikk er. Enda det er en s viktig del av livet, s har jeg glemt det mer enn alt annet. Jeg savner Bod, noe enormt. Enda alle menneskene som betydde noe er borte. Og jeg vet ikke hvor jeg skal lete for finne dem. Eller om det er en mulighet. Kanskje vi bare har vokst helt fra hverandre. Kanksje det bare er slik det er meningen at det skal vre?

DEAR DIARY



Jeg savner skrive dagbok. fylle ut side etter side. Pynte med klistremerker, lime inn bilder og og tekster man liker. F ut frustrasjonen for alt det det er verdt. La alt bare slippe ut. F det ned p papiret, uansett hvor vanskelig det er.
Det siste ret har jeg startet flere ganger, bare fordi jeg ikke har hatt noe annet gjre. S har jeg helt glemt den av i lpet av en uke. Men jeg kjenner det n. Faen som jeg trenger det. Jeg har helt sluttet skrive. Og skriver jeg noen f setninger, har det ingen mening. Det har ingen verdi.

Jeg skal begynne skrive dagbok igjen. M bare kjpe meg en bok frst. P Ark. Akkurat samme som jeg hadde fr. Den som jeg fylte ut, den gangen jeg og Susanne var i Mosjen, og kjpte klistremerker for 500 kr. Jeg skal kjpe meg en snn igjen. Og noen klistremerker. Men jeg skal begynne fremkalle mine egne bilder, og lime dem inn. Dagbker er ikke bare dagbker for meg. De er s utrolig mye mer. Jeg pleide legge hele livet mitt i dem. Det er p tide komme seg i gang igjen. Plukke opp de gamle trdene.

Jeg skal ogs begynne skrive p boken min igjen. Bare at jeg skal starte fra begynnelsen av. Men frst m jeg tenke litt. Lese litt av det jeg har skrevet tidligere, for inhente inspirasjonen.

SOSIALKONTORET KAN DRA TIL HELVETE

Jeg var p sosialkontoret i dag. Sto opp kl 8, bare for sl av en liten prat med min "saksbehandler". Jeg ble sittende der i 30 min, fr jeg gikk sa i fra. Og da hadde hun kommet og sagt at hun trodde at jeg hadde mrkt hr, s hun trodde at jeg ikke hadde kommet. Hun beklaget seg ikke en gang. Sa bare at det var en liten misforstelse.
Jeg fortalte om hvor srt jeg trenger penger. Hun begynte prate om plassere meg p ett kurs. Enda jeg satt fortalte at jeg skulle p Sndre s Grd i dag kl 14.00, og skrive kontrakt om praksisplass. Men at jeg trengte penger, og at det ville ta noen uker f jobben i gang. S legger hun da frem det at jeg kan f 1600 kr i mnd. Jeg gjentar. 1600 kr! Bare fordi jeg er skoleeleve. Jeg er da vel ikke noe skoleelev, jeg har slutta. Sluttrapport er sendt til lnekassen, og jeg fr ikke lengre mine ynkelige 2500 kr. Men tydeligvis.. S slutta jeg p skolen og sa i fra meg 2500 kr i mnd, for f 1600. Hva faen slags nederlag er det.. Jeg flytter kanskje til bestemor. Der vil iallefall sosialkontoret hjelpe meg mer enn gjerne, og la meg g hjemme uten gjre en dritt i tillegg.

Jeg synes de burde endre loven i Norge som sier at du er myndig nr du er fylt 18 r. For det er bullshit i flge sosialtjenesten. Du ekke myndig fr du er 23. De kan dra til helvete. Jeg skal aldri ha noe mer med sosialtjenesten her i Oslo gjre. Jeg er ferdig!

IMMACULE



Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke klarer, eller om at jeg ikke vil. Men jeg klarer ikke sette ord p flelsene. Jeg klarer ikke ignorere dem, og jeg klarer ikke ikke ignorere dem. Jeg er i midten av det. I midten med de tomme ekle flelsene som ikke vil bort. Jeg er redd jeg ikke blir holde ut stort lengre. Turene mine om kvelden har ikke stor virkning. Det forblir det samme. Tomt og ekkelt. Jeg er lei. S utrolig lei. Skal det aldri komme en slutt? Skal det vre slik for alltid? Hvis det er s, s er jeg ikke sikker p om jeg blir holde det ut. Jeg vet for sikkert, at jeg ikke blir holde det ut. Det er for lite. Det er for mye. For lite av det lyse, og for mye av det mrke. Jeg klarer det ikke. Jeg klarer det ikke. Jeg klarer ingenting. Jeg er s sliten.. S utrolig sliten. Jeg klarer det ikke. Jeg klarer det ikke mer.

Nei..

BUT I CAN'T



There are so many things I want to say to you, but I can't..

THE BATHWATERS COLD, AND THIS LIFE'S GETTING OLD




I'LL NEVER FORGET



Jeg vil se Villmark. Som etter min mening, er den Norges beste skrekkfilm. Jeg har alltid likt skrekkfilmer, min favoritt sjanger. Men jeg har aldri vrt srlig redd. Iallefall ikke i ettertid.. Villmark er annerledes. Jeg kjenner det i kroppen, bare ved se for meg bildene jeg husker s utrolig godt. Skogen, musikken, tken, galskapen. Hvor mulig det faktisk er. Hvor lett det er bli gal. Bare ved se for meg bildene, kan jeg kjenne lukten av skogen, fuktigheten i tken. Mrket som sluker deg. Tristheten og panikken.

Jeg tok en gang inspirasjon fra Villmark. Jeg skrev en stil etter ord jeg ikke kunne f ut av hode. De hadde satt seg fast, og de sitter der enda. Jeg husker dem s utrolig godt. Sikkert det jeg husker best fra hele filmen, uansett hvor mange ganger jeg har sett den, og ikke sett den.

"Er du der?"

NEVER GOOD ENOUGH!



Som veldig mange andre jenter, har jeg vrt plaget med drlig selvtillit i rene som har gtt. Jeg har hatet meg selv fordi jeg var stygg og feit. Men for 2 uker siden begynte jeg innse at jeg egentlig ikke er s feit. Derimot normal. Hva er normal? Ikke tynn, ikke feit. Noe midt i mellom? Hvem vil vre noe midt i mellom? Jeg vil vre den de prater om, og beundrer. Jeg vil vre tynn. Jeg _vil vre tynn.

Jeg har i rundt 2-3 uker hatt utrolig drlig matlyst. Og jeg har vrt overlykkelig for det. Det var liksom en gave. Jeg spiste nesten ingenting, og gikk mer enn jeg noen sinne har gjort. Jeg oppdaget hvor utrolig deilig det var g tur p tom mage. Kjenne tomheten for hvert skritt du tar.

Mangelen p matlyst var plutselig borte, og jeg ble sittende knaske p knekkebrd med smr for harde livet. Jeg har lyst p mat. Men det er noe i hode som skriker at det er feil. Jeg kan lage meg mat, enda jeg ikke har srlig lyst p. Sitter spiser. Enda det ikke er noe godt. S kaster jeg maten. Blir bare sittende ved kjkkenbordet og stirre ut i lse lufta.. Har s jvlig lyst til kaste opp. Har s jvlig lyst til slutte spise. Har s jvlig lyst til vre tynn nok.

Det er s sinnsykt pent med perfekte legger og lr. Stram mage. Godt synlige ribbein. Og nr kragebenet synes for fult. Og skulderbladene stikker ut. Det er det som teller. Da er du skikkelig pen.
Jeg ville g ned 10 kg, og gikk ned 3. N vil jeg ned 15-20 kg.

S jeg sprr deg.. Er det rett?

SAVE ME...



Hver gang de krangler og skriker, fler jeg meg som en liten jente igjen. Kvalmen bare bygger seg opp. Tenker at de dreper hverandre snart. "Du rrer ikke mammaen min, din jvla pakkis!"
Hver gang de krangler kommer jeg p hvorfor jeg var s glad for flytte hjemmefra nr jeg var 16. Jeg slapp all kranlingen. Skrikingen. Masingen og sytingen. De nedbrytende tankene. Det svingende humret til mamma.

N er jeg tilbake p det lille mrke rommet igjen, og gjr ikke annet enn nske meg bort.
Vr s snill. Jeg vil hjem sove i de trygge armene dine..

ALL I EVER WANTED WAS YOU...


Utrolig at jeg sier det. Men min beste dag p lenge. Trodde aldri jeg skulle ta det s lett. Selvflgelig er det tungt. Utrolig tungt. Savner deg s mye at det gjr vondt. Men det er til det beste. Det beste for oss begge. Og vi er s gode venner. Nesten bestevenner. Jeg kommer til klare meg helt fint. Jeg er ikke alene. Du er der for meg. Det kommer du alltid til vre. Er det noen som ikke svikter meg. S er det du. Jeg har delt mine dypeste hemmeligheter og svakeste sider med deg, og jeg vet at de kommer til vre helt trygge. Jeg stoler p deg. Mer enn jeg noen gang har gjort.

Jeg elsker deg<3

TKELAND


Kilde: http://aphostol.deviantart.com/art/in-the-darkness-69253991


Dagene blir bare mrkere og mrkere. Jeg orker ingenting, og har ikke lyst til gjre noen ting. Har begynt miste evnen til prate med folk. Kjenner at jeg bare glir lengre og lengre bort. Jeg har ingen jeg fler jeg kan prate med. Og nr jeg frst prver, er det ingen som gir respons p at jeg eksisterer. Det er lenge siden jeg har flt meg s gr og kjedelig. Det eneste jeg vil gjre er impulsive ting som skinne meg. Jeg sminker meg ikke lengre, fikser aldri hret. Bruker ikke tid p finne ut hva jeg skal ha p meg. Jeg bryr meg ikke lengre. Det er ingenting bry seg om.

Verden min har falt sammen, og jeg aner ikke om jeg er i stand til bygge den opp igjen. Eller om jeg vil det. Det er lenge siden jeg har vrt s langt nede som jeg er n. Jeg snakker om r. Men aldri har jeg hatt s drlig selvtillit at jeg ikke vil vise meg utenfor huset.

 

Jeg ville at du skulle be meg om bli der i natt. Du kunne holdt rundt meg, mens vi lot som alt var okei.

Men du hadde ingen problemer med la meg g. S jeg gjorde det.

DET ER MRKT.


Kilde: http://HasAnyoneSeenBobby.deviantart.com/art/Writer-s-Block-20644951

Jeg har flyttet hjem til mamma for en stund. Noe mer om det, vil jeg ikke dele.
Jeg har bestemt meg for slutte p skolen. Jeg ser ikke poenget lengre. Er aldri der, og klarer ikke gjre noe som helst. Det er hplst. Jeg skal p skolen p mandag, og levere fra meg bker og slikt. S skal mamma vre med meg p sosialkontoret, og fikse penger frem til jeg fr jobb.

Jeg fler meg s hjelpesls. Klarer ikke gjre noen ting uten at trene begynner renne. Alt er s utrolig mrkt.

Skrivesperre..

HJELPESLS


Det er skremmende vre p en plass som dette. Er uhellet ute, er det ikke bare ringe etter en ambulanse. For den vil ikke n fram i tide. S har du helikopter. Og det tar dem 30 min komme, 30 min f deg p sykehuset i Bod.

Og er du ute gr tur, og det skjer noe. Er det ingen som vil vite hvor du er..

 

Deilig flelse.. men s utrolig skremmende. S er det det du virkelig vil? Det kan g galt vettu, og da hjelper det ikke rope etter hjelp.

DE GALES HUS





Jeg kan fortelle s mye som at jeg elsker denne filmen. Jeg digger Hajna, spilt av Ingrid Bols Berdal. Hun har ogs hovedrollen i Fritt Vilt. En utrolig god skuespiller. Kan rett og slett aldri f nok av De Gales hus. Filmer er helt utrolig. Fin fortelling. Du fr litt innblikk i hvordan gjengen p Varden lever. Jeg har ogs lest boken. 2 ganger. Det er som poesi i mine rer. Jeg s filmen fr jeg leste boka, noe som selvflgelig ble litt av en skuffelse. Men filmen er fremdeles bra. Utrolig bra.

Jeg leste mye nr jeg satt p toget til og fra skolen. Boka, med sine fryktelig fortellinger fortalt av Hajna. Jeg, i min utrolig flsomme periode. Jeg mtte flere ganger klappe igjen boken, fordi jeg rett og slett ikke klarte lese videre. Jeg levde meg s inn i det som var skrevet, at jeg ville hylskrike av det jeg hadde lest. Jeg har aldri hatt en s sterk opplevelse av en bok.

Fra bokomslaget
"Det var p den tiden jeg gikk omkring i Oslo med en stor sorg. Den hadde vart i revis, frst bare merkbar som en treghet i kroppen, et press i hodet, jeg likte forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mrke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet spise, sluttet sove. Gikk tynnkledd ute om natten for fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk Whisky p fastende hjerte, spilte Janis Joplin p hyeste styrke." Ordene tilhrer Hajna, og en marsdag i 1978 blir hun bret over terskelen til lukket avdeling p Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter ha lpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire r, men alt hun vil er d."

TJONGSFJORD



Det minner meg om alle de sommerene jeg har vrt hos bestemor. Hvor jeg har vkner med sola skinnende igjennom blomstergardiner, fugler som kvitrer. Helt utvilt, tusler jeg ut i gangen. Alle drene str p vidt gap, og jeg kan hre at bestefar klipper plenen. Bestemor er i gang med middagen, og str nynner smtt for seg selv, mens hun skreller poteter.
Du har ingen anelse om hvor mye jeg savner Tjongsfjord. Bestemor og bestefar. Sommeren. Sitte p verandaen i solsteken. Drikke ett glass med iskald iste. Ta en ryk. Bare nyte sola. jeg savner bestefar som kommer hjem fra sjen. Den svake fiskelukten, som jeg ellers pleier hate. er det vr, sier han alltid at jeg m kle p meg, s jeg ikke blir syk der jeg ligger soler meg.

Jeg skal til bestemor i psken. Fy faen, jeg gleder meg som en drittunge! Har ikke fiksa flybilletter enda, men skal bestille med en gang jeg fr stipend:P

USIKKERHET



Skrivesperren er borte, noe som faktisk er irriterende. Jeg fyller dokumenter med alt som befinner seg i tankene mine. Problemet mitt er at jeg som regel ikke deler det. Jeg synes de som skriver blogg, som gir faen i om noen leser det, eller hva slags respons de fr, er utroilg heldig. Jeg fler ikke at det er s viktig med hvor mange som leser og slikt, men s viser det seg at jeg bryr meg egentlig veldig mye. Jeg klarer ikke skrive om ting som skjer i livet mitt, legge det ut p bloggen, fordi jeg er usikker p hvordan jeg vil at folk skal oppfatte meg. Noe som egentlig er helt oppsurd, fordi jeg ikke vet hvem jeg er. S jeg har all rett til vre usikker.
Det jeg burde gjre er opprette en anonym blogg, hvor jeg kan skrive om absolutt alt, uten vre redd for noe som helst. S dukker det opp ett sprsml. Hvorfor legge det ut p nettet? Jeg vet ikke. Det bare.. Virker riktig. Jeg liker egentlig blogg.no. Det er ett hyggelig samfunn, jeg vil ikke akkurat forlate det. Jeg flger med p noen blogger, og jeg vil kalle dem for "venner". Enda de kanskje ikke vet at jeg leser.

Ting jeg SKAL gjre i dag.
1. St opp.
2. Spise frokost.
3. Dra p skolen. (Ta med vannflaske.)
4. Skrive brev til Elena.
5. Skrive brev til Wenche.
6. G en tur. (Ta med kameraet.)
7. Sortere klr, og kaste det som ikke brukes.
8. Fylle ut dagbok-kortet.
9. Rydde og ta oppvasken.
10. Bestemme meg for hvilken veske jeg skal kjpe.
11. Stryke 3 av tingene ovenfor.

Jeg burde legge meg tidlig. Men ikke for tidlig. Skal vi si 22-23 tiden?

LEAVE ME OUT WITH THE WASTE



Jeg har gjort en stor tabbe, og jeg fler at jeg ikke kan rette den opp. Jeg har lyet for mamma. Lyet henne rett opp i trynet, s grra rant. Jeg mener, noen ganger m noen sm hvite lgner til, men ikke denne gangen. Denne gangen var det annerledes.

Det hele begynte i oktober. Jeg og Sten flyttet til Oslo. Vi skulle bo hos mamma, til vi fant en leilighet. Det var trangt, men vi klarte oss. Enda bde jeg og Sten ville g i taket av og til. Sten som ikke er vant til slikt stress, og jeg som ikke ville gjre annet enn sove. Det var gy da jeg fikk stipend. 6000, ingen husleie betale, ingen mat som mtte kjpes. For alt var der, akkurat som nr jeg bodde hjemme. Men du ser, mamma har veldig drlig rd, og blir helt overgitt nr jeg kjper en bukse til 600 kr. S.. Jeg holder kjeft. det var akkurat det vi gjorde. Vi dro til byen. Vi kjpte hele sesongen med Sopranos, jeg kjpe kpa jeg hadde nsket meg en stund, som hadde vart som en hel evighet. Jeg kjpte en bukse til Sten. Vi kjpe cd-plater. Vi kjpte alt vi ville ha. Pengene borte. S hvordan skulle vi f med oss alt dette inn p rommet, uten at mamma s det. Jo. Vi snek oss p baksiden. La posene i buskene i hagen. Vi gikk inn dra, gjennom stua, inn p rommet. Latet som ingenting, og det funket supert. Mens jeg satt p kjkkenet og pratet med mamma, hoppet Sten ut vinduet, og hentet posene. Det gikk supert. Ingen hrte, eller s noen ting. mamma spurte aldri.. Det var siste gang jeg fikk stipend det ret, og det var utrolig vanskelig.
Vi fant ut at jeg mtte ske om nytt stipend. Siden jeg hadde skiftet skole. Vi ventet, og ventet, og ventet, og ventet. De 2 mnd var tunge. Alt var avhengig av Sten, og hans penger. Vi klarte oss ganske greit. S ble sknaden endelig ferdig behandlet. 2500 kr i mnd. Det kaller de for borteboer stipend. Utrolig nok, har jeg endelig klart godta det. La det ligge, for det ekke noe mer jeg kan gjre med det.

I januar kom de etterlengtede pengene inn p kontoen. 9000, nesten 10 000 kr . med drlig samvittighet for ikke betale husleia, brukte jeg opp alt. Alt sammen. Jeg var fattig igjen i lpet av 2 dager. 10 000. Selvflgelig sa jeg ingenting til mamma. Mamma hadde blitt rasende. Men hun la merke til at jeg hadde ftt litt nye klr og spurte. S jeg kom opp med en kjempe lgn, om at jeg hadde ftt stipend. P 2500. At jeg var forbannet fordi jeg ikke hadde ftt pengene de hadde sagt jeg skulle f. At jeg hadde vrt uten penger i 2 mnd. Jeg som hadde vrt s fortvilet over at jeg bare skulle f 2500. Jeg hadde grtt over telefonen til mamma. Det var s ille at jeg trodde livet mitt nesten var over. Men mamma. Min kjre mor, hun sa at vi skulle fikse det. At det kom til g bra. At jeg ikke mtte finne p noe dumt. Hun hadde pratet med bestemor, som var helt fra seg pgrunna dette med pengene.

Hun ringte i gr. Ropte at jeg hadde lyet henne rett opp i trynet. At jeg var ondskapsfull. At jeg hadde ftt 9000, uten betale husleia som hun mtte betale. At jeg hadde sagt at jeg bare fikk 2500. 2500.. Jeg burde vist at det kom til komme. Men jeg vet ikke, jeg tenkte vel at jeg kanskje kom meg unna.. Hun sa jeg ikke fikk mer hjelp hjemmefra. At jeg mtte klare meg alene fra n av.
Mamma la p, noe hun aldri gjr. Det er alltid jeg som gjr det. Denne gangen var det mamma, som jeg hadde lyet for...

Hun har ikke ringt siden i gr. Hakke ringt siden hun la p.
Jeg er redd jeg har fucka det opp denne gangen. Jeg mener, virkelig fucka det opp. Hun har ikke ringt enda, og jeg trr ikke ringe henne. Jeg kunne trengt noen rd av bestemor, men jeg trr ikke ringe henne heller. Hun er liksom, overhode i familien. Bestemor vet alt som skjer, og hun har hjulpet meg mye her i livet. Vrt s utrolig snill mot meg, og gitt meg srbehandling fordi mamma er minst, og har drligst rd. Hun har hjulpet til, nr jeg og mamma virkelig har trengt det. Som den gangen jeg havna p sykehuset, og mamma ikke viste hva hun skulle gjre. Det var bestemor som satt ved siden av senga nr jeg vkna. Hun hadde kommet, s mamma kunne f seg litt svn.
n trr jeg ikke ringe henne.

Penge-mani.. Jeg har hrt det fr. Mamma nevnte det for noen dager siden. Nr jeg fikk de 2500 kr, og de var borte samme dag. Jeg kjpte mat da. For 900 kr. Jeg flte meg som skikkelig familie-menneske da.. Jeg blste det bort, jeg har vel ikke noe penge-mani. Jeg drar ikke til Las Vegas og bruker penger jeg ikke har. Jeg bare veit ikke hva jeg gjr. jeg skylder bestekompisen min 1000 kr, bestemor 700, og morra til Sten sikkert 5000..

Jeg og mamma hadde planglagt Sverige tur. Vi skulle dra nr hun fikk penger.. Fuck it, kommer aldri til skje. Ikke etter det her. Hun kommer ikke til tilgi meg denne gangen, jeg har delagt mye, men dette er ille. Vi pleide ha et s godt forhold. Jeg veit ikke om det er det lengre. Jeg er iallefall en drlig person, men jeg trokke det holder si, at jeg er lei for det.

Hun skulle lage kake p bursdagen min. Jeg skulle f en Hello Kitty klokke ++
Jeg blir 18. 3 mars. Men jeg gleder meg mindre og mindre for hver dag. For jeg veit at pappa ikke blir ringe, han er bare glad han slipper betale farsbidrag. Innerst inne hper jeg fortsatt, men vi veit alle at det kommer til ende med ett knust hjerte.

En koffert full av penger.

Jeg trodde jeg kunne kjpe hele verden. Men det viser seg at belpet blir mindre enn jeg trodde. Jeg vet ikke hvor mye jeg fr tilbakebetalt, eller hvor mye jeg fr i stipend framover. Jeg har ikke ftt brevet enda, s jeg kan bare gjette hvordan det blir delt opp. Det ser ut som 2000 kr. Noe som er veldig mye mindre enn 6000. Jeg vet ikke hvordan jeg skal f dette til, men jeg hper vi kan klare det. Fortsatt ville det vre deprimerende. Siden jeg hadde planlagt kjpe s utrolig mye, s viser deg seg at jeg ikke fr kjpt noe. Jeg fr vel nesten bare krysse fingrene, kanskje jeg finner en koffert med penger p vei til skolen. Det hadde vrt ubeskrivelig gy!


Men la oss glemme penger for en stund. Det er taco tid!

Forandring i planene.

Det blir bare enklere slik..
Vi har funnet ut at det beste er flytte tilbake til Bod. Det er ikke helt sikkert enda, men mest sannsynlig er det snn det blir. Det er det enkleste, og forhpentligvis det beste. Regner med at det blir i juni.
Det er mange grunner for flytte tilbake. Men den greieste mten forklare det p, er at livet mitt er der oppe. Vennene og minnene. Bestemor bor ikke s langt unna, og det er en perfekt plass for slappe av nr jeg trenger det. Vi har ett veldig godt forhold, og jeg savner henne veldig mye. Jeg tror at alt blir mye enklere hvis vi flytter tilbake, Oslo er vel bare ikke riktig plass. Iallefall ikke for meg. Jeg hadde mine mistanker om at jeg kunne miste mye hvis vi flytta, men at det skulle bli s alvorlig hadde jeg ingen anelse om. Jeg gleder meg.

Nyttrsforsetter



1. Finne meg selv
Jeg vil finne meg selv. Legge depresjoner og humrsvingninger p hylla. Bli selvsikker. Finne ut hvem jeg egentlig er, og hvordan jeg vil vre. Si til meg selv, at det kan ingen andre bestemme. Jeg skal sette av mer tid til meg selv, hvor jeg kan pleie og dyrke meg selv. Kanskje unne meg spa en gang i blandt. Dra til frisren hver 2 mnd. hvis det m til, kanskje begynne ryke igjen. Noe som tidligere har vrt noe betydningsfullt for meg. Jeg skal finne gode sider ved meg selv, men heller ikke legge skjul p de drlige.

2. Skole
Jeg skal begynne legge meg regelmessig hver kveld kl 23.00. Unntak KUN i helgene. Jeg skal ta skolen mer serist. Bruke dette ret til noe nyttig, og ikke bare kaste det bort, noe som er blitt gjort tidligere. Jeg skal gjre det jeg har villet gjre i mange r. Jeg skal utdanne meg til psykolog, og jeg skal satse knallhardt!

3. Slanke meg
Jeg vil g ned 10 kg. Det er ikke noe jeg bare vil, men noe jeg skal. Jeg skal f meg medlemskort p treningstudio, og i svmmehallen. Jeg skal begynne g mer enn tidligere. Spise sunnere, noe som innebrer kutte ned p godteriet og brusen. Vann er sunt, og godt. Spesielt med isbiter. Kanskje begynne g turer i skog og mark. Passe p f i meg nok av vitaminer, jern og omega-3.

4. Hobby
Jeg har mange ider og planer, men gjr aldri noe med det. Det skal jeg gjre fra n av. Jeg skal begynne bruke kameraet mitt mere. Jeg skal lre meg bruke beherske photoshop. Kanskje til og med ta fotokurs. Jeg skal ta meg tid til sette meg ned og lese en god bok. Jeg skal blogge mer, helst daglig. Jeg vil begynne strikke og sy klr, s hvorfor ikke bare sette i gang. Jeg har stor interesse innen film, og vurderer kanskje begynne se mer film igjen. G p kinopremierer. Kanskje til og med skrive anbefalinger. Jeg skal begynne skrive igjen, og kanskje fortsette p boken min.

5. Venner & familie
Jeg skal prve f nye venner. Bli mer sosial. Begynne g p kaf. Festivaler og konserter. Tusenfryd er lenge siden. Dra oftere p besk. Kino en gang i uken. F bedre kontakt med tanter og sskenbarn. Ringe mer til bestemor. Bli flinkere til ta kontakt med de i Bod. Jeg vil bli en bedre sster. Og kanskje ta kontakt med slekta p farsiden igjen.

6. Penger
Jeg skal bli flinkere til fordele mine 6000 kr p hele mnd. Ikke bruke opp alt p klr med en gang pengene er p kontoen. Jeg skal bli flink. Prve spare penger, s jeg kan dra p shopping nr det er salg. Eller bestille pakker med masse spennende. Jeg skal prve f meg en deltidsjobb. Jeg skal begynne kjpe julegaver tidlig, slik at jeg ikke trenger stresse med det nr julen nrmer seg.

7. Reiseliv
Jeg har alltid hatt lyst til reise. Men har aldri grepet sjansen eller gjort noe med dette. Jeg synes det er p tide. Jeg vil dra ofte til Bod. Sverige og Danmark. Det er tross alt naboland og det tar hverken lang tid eller penger. Jeg vil til London i lpet av ret. Og kanskje til syden. Hvorfor ikke gjre det fr jeg blir for gammel og ikke har lyst til lpe p stranda.

8. Musikk
Jeg er egentlig ganske glad i musikk, og er absolutt avhengig av den nr jeg skal ferdes her i den store byen. Jeg er en av dem som er glad i ha albumet i hylla, og ikke bare p pcn. Spesielt nr det er favorittartist. Jeg skal begynne kjpe noen album i mnd, slik at jeg fler meg litt bedre. Jeg skal kjpe alle Kent sine album fr mars, for da skal jeg p konsert. Nr vi snakker om konsert, skal jeg ogs komme meg p Hove, og kanskje mer. Konserter er minner for livet.

9. Mat
Jeg vil begynne med spise en innholdsrik frokost hver dag. Med egg og slikt. Jeg vil ogs lage middag hver dag, og ikke bare spise middagsretter nr enn det skulle passe meg. Slike hovedmltid er utrolig viktig, og jeg savner litt det at det er middag i 15 tiden. Jeg vil begynne bake igjen. Vi har desverre ikke stekeovn, som da bare frer til oftere besk oss mamma.

10. overleve
Problemet med depresjon, er at jeg har opplevd det meste fr, og veit hvordan jeg blir reagere. Derfor er det s enkelt g p tryne, og bli liggende nr ting skjer. Jeg vil lre mestre livet. Jeg vil lre at nr jeg ser at jeg holder p g p trynet, tar jeg mer for med hendene, og reiser meg opp igjen. Ikke bli liggende som en sret sjel. Jeg sier til meg selv at jeg ser positivt p alt. Nr jeg har en drlig periode er det alt annet enn positivt. Det er det totalt motsatte. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli helt frisk, men jeg vil lre se p den situasjonen jeg er i, og godta den. Ikke prve ta meg sammen, som alle sier jeg skal gjre. Fordi jeg veit at jeg ikke blir fr det til. "Trikset er ikke ta seg sammen. Trikset er ta seg selv p alvor." som Ida Jackson sier. Lr meg det, sier jeg bare.

Sprsml: Har du noen nyttrsforsetter?

Hvordan det var vende tilbake til Bod.

Det frte til trer og latter. Koret klemmer, ble til lange. Som om man ikke ville slippe, av reddseler for at det skulle ta 3 mnd til neste gang. Det er s alt for lenge, nesten s savnet blir for stort for klare holde det ut.

Strekningen fra Oslo til Bod er egentlig ikke srlig stor. I grunn koster det ikke s mye heller. Bare ett par sko. Tar du fly, tar det deg under 90 minutter, s er du i Bod. Det at jeg ikke har rd til reise er bullshit. Det er besluttingene jeg sliter med ta. Men neste Bod-tur blir fr nyttr. Og neste etter der, blir om 2-3 mnd. For jeg skal dit i mars. Tiril har nevnt en Kent konsert, som jeg vil se. Og hvorfor ikke benytte sjangsen til mte venner samtidlig.

Venner er viktig, og det er vanskelig ikke kunne se dem s ofte som jeg skulle nske.

Jeg er litt usikker, men jeg tror jeg vil dele det med dere.

Jeg har ikke s hy selvtillit nr det gjelder s mye. Jeg er spesielt skeptisk p la andre lese det jeg har skrevet, fordi jeg aldri fler at det er bra nok. Dette er en stil jeg skrev p eksamen i 10. klasse. Det begynner bli en god stund siden. Om noen mnd er det 2 r siden. Fr meg til tenke p hvor fort rene egentlig gr.
Det hadde vrt fint med en liten tilbakemelding. Helst ikke noe negativt.

675849025

Er du der?
Det er sommer, og det er sol og bl himmel. Akkurat passe varme, og du sitter i parken sammen med oss og bare nyter godvret som alle oss andre. Jeg snur meg, og i samme sekund ser du p meg og smiler. Litt etterp sier du, ''dette er livet.'' Jeg svarer deg meg et smil, og mter de bl ynene dine. ''Du er s pen,'' sier jeg med en fortvilt stemme. Du begynner le, men det varer bare noen sekunder. ''Det er du som er pen'', sier du. S byer du deg frem og kysser meg, og sier at du elsker meg. ''Jeg elsker deg '', hvisker jeg tilbake.
''Vi blir her resten av dagen'', sier en av de andre i et litt sprrende tonefall. Og alle er enig. Denne dagen er bra. Du er her, og da kan ikke livet bli mer perfekt.

Vi skulle hjem. Klokka var mye, hadde begynt bli sent. Enda det var sommer, s var det p tide komme seg hjem. Du holdt meg i hnda mens vi gikk. Alt fltes s fantastisk. Alt fltes s bra.
Vi lo av ett eller annet, men jeg kan ikke huske hva. Du vet, alt skjedde s fort. Jeg husker nesten ingenting.
Det var ingen som oppfattet det uten om meg. Jeg prvde advare de andre, spesielt deg. Jeg. Jeg er lei for det, men jeg kunne ikke hindre det. Det var bare snn det skulle ende. Hadde jeg kunnet hindre det, hadde jeg gjort det! Det synes jeg du burde vite. For. Du betydde jo alt for meg. Jeg savner deg. Det gr ikke en dag uten at jeg tenker p deg. Ikke en dag. I drmmene mine er du fortsatt sammen med meg. Da er det akkurat snn som det en gang var. En gang for s lenge siden... Fr du forlot oss.
Noen ganger lurer jeg p om. Om du fortsatt er der. Er du der?

Jeg savner deg s inderlig.

Du byer deg frem og kysser meg, og sier at du elsker meg. ''Jeg elsker deg og'', hvisker jeg tilbake.
Det er en slaks film som blir spilt av p repeat inn i hode mitt. Noen ganger, tror jeg at jeg er gal. Jeg vet ikke lenger hva jeg gjr. Det er jeg klar over. For. Du betydde jo alt for meg. Jeg orker ikke gjre noen ting lenger. Jeg takler bare ikke dette uten deg. Alt var s lett nr du var der. Det var s lett bare smile. For nr du var der, s var alt s bra.

Jeg foretrekker vre stille. ikke si noe. Jeg kan ikke svare p alle sprsmlene dere stiller meg. Jeg skulle nske jeg hadde svarene, men det har jeg ikke. For, jeg husker nesten ingenting. Jeg burde vist at det kom til skje. Jeg fr alltid den flelsen. Men ikke den dagen. Ikke den.
Noen ganger grter jeg. Fortsatt.
Er s vansklig forst at du er borte. Borte for alltid.

Det kan vre en helt vanlig dag, og plutselig slr tanken meg. Jeg sprr de andre hvor du er. De svarer ikke. Noen ser bort, andre mter blikket mitt med trer i ynene.
Jeg fortrenger det. Noen ting, vil man bare ikke huske. Snne ting som dette.
Vil jeg noen gang kunne tenke p deg uten og kjenne smerte. Uten felle trer, fordi det gjr vondt puste. Uten deg.

Er du der..?

Jeg kommer tilbake, langsomt men kraftig.

N har ikke jeg blogget siden 15.oktober, og uansett om jeg ikke har hatt all verdens av lesere og har til n blogget sjeldent og svakt, beklager jeg for at dere m se hver gang dere kommer inn her, at jeg har spist kebab og shoppa kjoler og cd-plater.

Jeg lover herved komme med mer dristigere og innholdsrike blogginnlegg, men starter forsiktig, og lar motivasjonen kjre p auto.

Jeg har forresten ftt oppdatert designet mitt, og prver meg fortsatt frem p diverse koder, gyale saker og ting som kunne vrt kult for bloggen min, s hvis du gidder, kan du gi meg tilbakemelding p hvordan den ser ut for deg, og hva jeg kunne gjort med den for forbedre den for andre lesere. Jeg er ogs fullt klar over at designet mitt krsjer i noen f nettlesere, som gjr det vanskelig for meg tilrettelegge det beste for alle, for jeg er nemlig ikke noe web-designer eller noe der i nerheten, s ikke hat meg hvis den er ubehagelig eller uhyggelig lese pga farger osv.

Legger noen bilder til slutt.
Les meg, elsk meg, hat meg, og kommenter hos meg.









Sprsml: Ville du lest og kommentert hos meg hvis jeg opprettholder mitt lfte?

Usikkertheten rder.

Det har gtt en uke siden vi kom til Oslo. Det har egentlig vrt lite og gjre. Jeg er blitt latere enn fr, og vil som regel ikke gjre s mye annet enn og sove.
Vi har vrt to ganger i byen. Ingen av dem er s mye og skryte av. Jeg vil pst at vi surrer for det meste bare rundt om kring. Mens gatenavn og detaljer fester seg fast i hode mitt slik det alltid har gjort. Oslo er ikke helt nytt for meg. Men vanskelig nok. Bod var noe helt annet kan man si.

Jeg har lite og skrive om. Mye som skjer, men samtidlig s veldig lite. Jeg fler at jeg ikke kan skrive om hva som helst. At jeg bare ville gjenntatt meg selv. For det er egentlig ikke mer enn at vi har flytta til Oslo. Og det er noe du har vist en stund hvis du har lest tidligere. Noe du neppe har gjort. Men at jeg prver og se lyst p det. Samtidlig som jeg vet at jeg skriver mye bullshit. At jeg ikke fler at jeg har en dritt og komme med for tiden. Og at jeg blir frustrert av alt som skjer, og ikke skjer.

Jeg har hele livet vist at Oslo var noe spesielt. At det skal mye til for og vre spesiell. Det jeg mener er at det er vanskelig og f oppmerksomhet. Fordi det er alltid noen som er nesten helt lik deg. De har sett alt fr. Og har de ikke det, s er de ikke interessert uansett. Originaliteten er totalt oppbrukt.
S hva skal man da finne p for og sluke oppmerksomheten?
Jeg kan godt tenke meg og bo i en liten koselig leilighet. Jeg vil bli 50% A4-menneske. Jeg vil vre litt voksen. Legge bort all barnsligheten, og fle at jeg gjr noe som er bra for meg selv. Jeg vil kunne gjre alt som jeg trives med. Uten og tenke p all elendigheten som har surret i hode mitt i evigheter.
Samtidlig fler jeg at jeg er blitt mer og mer borte i alt dette. Det er ikke alltid jeg har s mye og si om alt. Og noen ganger fler jeg meg utrolig fjern. Ikke for og glemme usikker. Usikkertheten er noe jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Nr jeg frst er i gang, mister jeg bare styringa. Forsvinner bare lengre inn i min verden av usikkerthet, fordi jeg ikke alltid finner noe konkret og holde fast i.
Det er der Sten kommer inn. Og jeg tror egentlig at han forstr hvor viktig skoene er i ett antrekk, selv om det ikke alltid virker som det. Eller at jeg ikke er srlig flink til og dekke over drlig selvtillit.

Men jeg prver iallefall.

Sommerfugler i magen.

Det er mandag. I morgen er det tirsdag. Den store dagen. Jeg gleder meg ekstremt. Det skal bli skikkelig spennende. Har sommerfugler i magen. Og jeg kan ikke vente med og slippe denne stormen.
Jeg fikk litt penger hos bestemor og bestefar fr vi dro. 1000 kr. Jeg blir alltid like glad selv om det er 50 kr.

Jeg har som tidligere nevnt kjpt gave til lillebroren min. Et skateboard. Jeg ville ikke si noe til mamma, fordi jeg ville se hvordan hun reagerte p det. Men jeg fortalte det til hun i dag i telefonen. Og jeg fler n at de pengene egentlig var bortkastet.
Mamma hadde glemt og fortelle meg at han fikk skateboard for ca 2 mnd siden. Jeg trodde at dette var den beste gaven jeg kunne gi han. Siden jeg kunne huske fra noen ganger vi var i Glasshuset, at han virkelig ville ha ett snt et. Jeg er egentlig ganske lei meg pgrunna dette. Og vet ikke helt om jeg fortsatt skal gi han brette, ta det selv eller gi det til Sten. Jeg skater ikke selv. Men siden Sten gjr det, dukker jo lysten opp av og til. Men vi fr se hva jeg ender opp med.

Jeg lurer litt p om jeg skal slette alle jeg har p vennelista mi p nettby. Starte p nytt nr jeg kommer til Oslo. De nrmeste vennene kommer jeg selvflgelig til og legge til p nytt. Men jeg gidder bare ikke ha vennelista stappa full av folk som jeg en gang gikk i samme klasse med. Siden det da bare er bortkastet.

Grunnen
Jeg blogger egentlig ikke srlig mye. Min forje blogg inneholdt egentlig alt for mye av det samme hele tiden. Den samme gamle mten og skrive p. S jeg prver forsiktig og blogge igjen. Fordi jeg liker og skrive. Men man fler at hele poenget er borte hvis ingen leser eller kommenterer. S jeg skriver sjeldent. Jeg leter hele tiden etter noe interresant og fortelle dere. Men det ekke alltid s lett. Skulle gjerne lagt med bilder og slik noen ganger. Men det er jeg heller ikke s veldig flink til. Fordi jeg rett og slett tar mindre bilder enn det jeg gjorde fr. Enda jeg endelig har kjpt meg skikkelig bra kamera.
Men nok syting om at jeg ikke fr til. Min selvtillit ligger andre steder.

Jeg tror det holder for i kveld. Jeg skal vel egentlig bare gjre meg ferdig med det jeg skal, ogs skal jeg og Sten i dusjen. Deretter finne veien til senga<3

Dagene framover

Vet du hvor trist det er og tenke at det ikke blir noe mer Bod. Samtidlig som det er s deilig og bare dra. Det som blir vanskelig er og forlate folka som betyr mest. Susanne.. Og Elena, og Petter. Og ikke for og nevne Tjongsfjord. Bestemor og bestefar. Jeg hper de kommer p besk.
Jeg kommer faktisk til og savne Bod. Men at Oslo blir godt. Uten stiv jvla kuling, hver dag.
Jeg gleder meg virkelig.

Vi har kjpt gave til lillebroren min. Og jeg kan nesten ikke vente til og se fjeset hans nr han fr den. Den var veldig dyr i mine yne, men jeg mener det er verdt det. Det hele var egentlig Sten sin id. Jeg gleder meg til og se alle sammen igjen. Mamma, Nadim og Faraz. Jeg gleder meg ogs til maten. Og flelsen av hjemme.

img7047013

Kiwiungen Faraz og Nadim

Oslo virker som en god plan. Synes du ikke?

Jeg kan begynne med og fortelle deg litt om hvordan ting er. Hva som er planen videre. Og om det som har skjedd i det siste. Om hvordan ting har blitt forandra, bde positivt og negativt.

Det hele begynte vel egentlig med at vi plutselig ikke hadde noen plass og bo. At vi inns at vi holdt p og forsvinne i mengden. Og jeg vet at ting egentlig ikke har vrt s jvlig greit etter det. Det er kanskje ikke s ille, men det er ikke slik som vi ville ha det.
Jeg har bodd litt her og der. Noe jeg fortsatt gjr. Jeg har vrt mye syk, fordi jeg har de siste rene hatt et drlig imunforsvar.
Denne mrke perioden har vel formet oss litt. Iallefall meg. Jeg tenkte ikke en gang tanken p og forlate Bod. Var for redd for og slippe taket. Spesielt nr det var snakk om og flytte tilbake til Oslo. De siste 6 rene gjorde meg fullstendig oppslukt av og finne meg selv. Og fortsatt er det dager hvor jeg ikke vet hvem jeg er. S jeg foretrekker tanken p at jeg kanskje glemte litt av meg selv igjen i Oslo, nr vi flytta derfra.
Jeg skal ske skole i Oslo. Eikelund Vgs. Jeg tror jeg ville trives der. Jeg har allerede meldt flytting til folkeregisteret. S vi hper p det beste. Ville vre koselig og f se gamle trakter. Og i tillegg g i samme klasse som min gamle bestevenninne Marita.
Vi har vel egentlig en god stund latt tanken om Oslo friste. Jeg hadde vurdert og flytte tilbake om noen r. Men jeg tror ingen av oss hadde trodd at det skulle skje s raskt. Alt dreier seg vel om impuls. Impuls med kontroll. Hadde det ikke vrt for Sten hadde jeg sikkert ikke kommet meg tilbake fr om noen r. Men jeg anser det som en bra ting. Noe det ogs er.
Jeg tror det vil bli ekstremt bra og flytte til Oslo. Da fr jeg se mamma og lillebrdrene mine igjen. Jeg kan ikke sette ord p hvor stort savnet er.
Og jeg gleder meg til og dele alt det Oslo innebrer med Sten. Vi kommer kanskje til og vre borte fra hverandre en stund. Men det vil g bra. Det kommer til og g bare helt fint. Og jeg gleder meg til og forlate Bod, og flytte sammen med han. Det kommer til og bli fantastisk.