februar 2010

VÅKEN!



Nei, seriøst. Jeg sto opp kl 9. Jeg er drit trøtt. Klarte så vidt å sminke meg fordi øynene svidde. Så det holdt med litt foundation, pudder, blush og mascara. Det er ikke alltid jeg er særlig sulten om morgenen, så jeg spiser sjeldent frokost. I dag kjenner jeg at jeg  burde spise. Men jeg får ikke noe til å smake godt. Så jeg får leve uten. Jeg skal til psykologen kl 11. Ja. det er den eneste grunnen for at jeg er våken. For jeg sovnet ikke før kl 4 i natt. Det er snakk om 5 timers søvn. Mange synes faktisk at det er nok, men jeg, jeg trenger alt fra 8-12 timer.
Jeg ble sittende å skrive. Jeg skrev egentlig jævlig mye. Noe du kan se på mitt tidligere innlegg. Jeg skrev noe mer. Kanskje dobbelt så langt. Men jeg tror ikke jeg vil publisere det. Jeg synes selv det er vanskelig å lese en så lang tekst når det ikke er noen bilder som frisker opp støtt og stadig. Og jeg vet ikke om tilfeldig forbipassaserende ville like å lese om det, første gang de er på bloggen. Jeg vet, jeg burde bare drite i det, og legge det ut hvis jeg vil legge det ut. Men så er jo spørsmålet, hvem kommer til å lese det.
Ja. Jeg liker å si jævlig, faen, helvete. Og jeg sier helvete med æ, hælvete. Det er fordi jeg har bodd i Bodø i omtrent 6 år, og talen min er ikke helt som den en gang var. Det er trist, jeg vet. De fikk det til å være gøy å være osloenser. Hermingen og all ertingen kunne vi droppa, men det funker.

Til frokost vil jeg ha noe grønt, og fargerikt. Noe som får meg til å hoppe av sunnhet. Lag det til meg. Så blir jeg superglad.
Det tar en time til Gaustad, så jeg burde vel komme meg av gårde. Det er også ulikt meg å skrive om morgenen, jeg pleier ikke ha så mye å si. Jeg tror skrivesperren min er borte!

LEAVE ME OUT WITH THE WASTE



Jeg har gjort en stor tabbe, og jeg føler at jeg ikke kan rette den opp. Jeg har løyet for mamma. Løyet henne rett opp i trynet, så gørra rant. Jeg mener, noen ganger må noen små hvite løgner til, men ikke denne gangen. Denne gangen var det annerledes.

Det hele begynte i oktober. Jeg og Sten flyttet til Oslo. Vi skulle bo hos mamma, til vi fant en leilighet. Det var trangt, men vi klarte oss. Enda både jeg og Sten ville gå i taket av og til. Sten som ikke er vant til slikt stress, og jeg som ikke ville gjøre annet enn å sove. Det var gøy da jeg fikk stipend. 6000, ingen husleie å betale, ingen mat som måtte kjøpes. For alt var der, akkurat som når jeg bodde hjemme. Men du ser, mamma har veldig dårlig råd, og blir helt overgitt når jeg kjøper en bukse til 600 kr. Så.. Jeg holder kjeft. Å det var akkurat det vi gjorde. Vi dro til byen. Vi kjøpte hele sesongen med Sopranos, jeg kjøpe kåpa jeg hadde ønsket meg en stund, som hadde vart som en hel evighet. Jeg kjøpte en bukse til Sten. Vi kjøpe cd-plater. Vi kjøpte alt vi ville ha. Pengene borte. Så hvordan skulle vi få med oss alt dette inn på rommet, uten at mamma så det. Jo. Vi snek oss på baksiden. La posene i buskene i hagen. Vi gikk inn døra, gjennom stua, inn på rommet. Latet som ingenting, og det funket supert. Mens jeg satt på kjøkkenet og pratet med mamma, hoppet Sten ut vinduet, og hentet posene. Det gikk supert. Ingen hørte, eller så noen ting. Å mamma spurte aldri.. Det var siste gang jeg fikk stipend det året, og det var utrolig vanskelig.
Vi fant ut at jeg måtte søke om nytt stipend. Siden jeg hadde skiftet skole. Vi ventet, og ventet, og ventet, og ventet. De 2 mnd var tunge. Alt var avhengig av Sten, og hans penger. Vi klarte oss ganske greit. Så ble søknaden endelig ferdig behandlet. 2500 kr i mnd. Det kaller de for borteboer stipend. Utrolig nok, har jeg endelig klart å godta det. La det ligge, for det ekke noe mer jeg kan gjøre med det.

I januar kom de etterlengtede pengene inn på kontoen. 9000, nesten 10 000 kr . Å med dårlig samvittighet for å ikke betale husleia, brukte jeg opp alt. Alt sammen.  Jeg var fattig igjen i løpet av 2 dager. 10 000. Selvfølgelig sa jeg ingenting til mamma. Mamma hadde blitt rasende. Men hun la merke til at jeg hadde fått litt nye klær og spurte. Så jeg kom opp med en kjempe løgn, om at jeg hadde fått stipend. På 2500. At jeg var forbannet fordi jeg ikke hadde fått pengene de hadde sagt jeg skulle få. At jeg hadde vært uten penger i 2 mnd. Jeg som hadde vært så fortvilet over at jeg bare skulle få 2500. Jeg hadde grått over telefonen til mamma. Det var så ille at jeg trodde livet mitt nesten var over. Men mamma. Min kjære mor, hun sa at vi skulle fikse det. At det kom til å gå bra. At jeg ikke måtte finne på noe dumt. Hun hadde pratet med bestemor, som var helt fra seg pågrunna dette med pengene.

Hun ringte i går. Ropte at jeg hadde løyet henne rett opp i trynet. At jeg var ondskapsfull. At jeg hadde fått 9000, uten å betale husleia som hun måtte betale. At jeg hadde sagt at jeg bare fikk 2500. 2500.. Jeg burde vist at det kom til å komme. Men jeg vet ikke, jeg tenkte vel at jeg kanskje kom meg unna.. Hun sa jeg ikke fikk mer hjelp hjemmefra. At jeg måtte klare meg alene fra nå av.
Mamma la på, noe hun aldri gjør. Det er alltid jeg som gjør det. Denne gangen var det mamma, som jeg hadde løyet for...

Hun har ikke ringt siden i går. Hakke ringt siden hun la på.
Jeg er redd jeg har fucka det opp denne gangen. Jeg mener, virkelig fucka det opp.   Hun har ikke ringt enda, og jeg tørr ikke ringe henne. Jeg kunne trengt noen råd av bestemor, men jeg tørr ikke ringe henne heller. Hun er liksom, overhode i familien. Bestemor vet alt som skjer, og hun har hjulpet meg mye her i livet. Vært så utrolig snill mot meg, og gitt meg særbehandling fordi mamma er minst, og har dårligst råd. Hun har hjulpet til, når jeg og mamma virkelig har trengt det. Som den gangen jeg havna på sykehuset, og mamma ikke viste hva hun skulle gjøre. Det var bestemor som satt ved siden av senga når jeg våkna. Hun hadde kommet, så mamma kunne få seg litt søvn.
Å nå tørr jeg ikke ringe henne.

Penge-mani.. Jeg har hørt det før. Mamma nevnte det for noen dager siden. Når jeg fikk de 2500 kr, og de var  borte samme dag. Jeg kjøpte mat da. For 900 kr. Jeg følte meg som skikkelig familie-menneske da.. Jeg blåste det bort, jeg har vel ikke noe penge-mani. Jeg drar ikke til Las Vegas og bruker penger jeg ikke har. Jeg bare veit ikke hva jeg gjør. Å jeg skylder bestekompisen min 1000 kr, bestemor 700, og morra til Sten sikkert 5000..

Jeg og mamma hadde planglagt Sverige tur. Vi skulle dra når hun fikk penger.. Fuck it, kommer aldri til å skje. Ikke etter det her. Hun kommer ikke til å tilgi meg denne gangen, jeg har ødelagt mye, men dette er ille. Vi pleide å ha et så godt forhold. Jeg veit ikke om det er det lengre. Jeg er iallefall en dårlig person, men jeg trokke det holder å si, at jeg er lei for det.

Hun skulle lage kake på bursdagen min. Jeg skulle få en Hello Kitty klokke ++
Jeg blir 18. 3 mars. Men jeg gleder meg mindre og mindre for hver dag. For jeg veit at pappa ikke blir å ringe, han er bare glad han slipper å betale farsbidrag. Innerst inne håper jeg fortsatt, men vi veit alle at det kommer til å ende med ett knust hjerte.

BESØK

Søsteren til Sten sov her i natt. Det var faktisk ganske koselig.
Mens Sten dro for å møte henne på Oslo S, måtte alt rote bort. Så jeg hevn meg rundt, støvstugde stua/kjøkkenet, slengte alle klærne som lå strødd over alt, inn på rommet, vasket vasken på badet, skiftet sand i kattedoen og tok den store oppvasken. Jeg er  ganske stolt av meg selv. Jeg gjorde alt dette alene, og det er enda ryddig. Når det er helt rent, er det så enkelt å bare ta oppvasken med en gang.
Sten og Silje kom inn døra med en handlepose fra Kiwi, som innholdt en Cola, Paprika potetgull, kyllingfile, bernesaus, og The Hangover. Jeg er egentlig ikke særlig glad i komedier, men jeg tenkte at jeg måtte vel gi den en sjanse.
Så vi satte i gang å lagde mat. Fritert pomfri, kyllingfile og bernesaus. Herregud. Det er lenge siden jeg har smakt noe så godt. Det er utrolig at noe så enkelt, kan være så utrolig godt. Dette må vi lage flere ganger, tenkte jeg omtrent 20 ganger mens jeg fråtset i meg maten. Filmen, The Hangover. Overraskende nok, utrolig genial. Jeg lo opp til flere ganger, og jeg storkoste meg. Jeg anbefaler alle å se denne filmen. Jeg syntes den var bra, og jeg liker nesten bare skrekk-filmer.

NEW SHOES!


599 SEK @ Modekungen.se
Jeg hadde ikke noe bedre å ta seg til. Så jeg tenkte, hvorfor ikke prøve. Selv om jeg suger til det.
Jeg er ikke noe photoshop-ekspert akkurat, å jeg liker paint.

SE HVA JEG FIKK HOS MAMMA!



GODTERI!

ANGELBITES?


Jeg er egentlig ikke ute etter din mening, jeg har alt bestemt meg. Men det er jo alltid hyggelig å høre andres synspunkter.
(Leppa mi ser rar ut..)

PIERCINGER!:D





Unnskyld for dårlig bildekvalitet. Jeg orka ikke prøve på noe bedre, og nå har jeg halvparten i kjeften allerede, og jeg gidder ikke ta dem ut igjen. Det ble litt under 100 kr, noe jeg synes er utrolig billig. Her i Norge koster det fra 100-250 for en labret. Bioplast-piercingene er til mine fremtidlige angelbites, hvite diamanter. Jeg tror kanskje jeg tar dem i løpet av februar. Hihi, jeg gleder meg!:D

Jeg har også fått pakken fra Dragenshule, men dum som jeg er har jeg bestilt 5 av 6 i feil størrelse. Satan. Blir bilder når jeg har fått alle i riktig størrelse.

HOVEFESTIVALEN 2010!



Er det noen som gleder seg?

KREATIVITET, ELLER BARE LITE Å GJØRE?

Jeg har lenge hatt så lyst til å gjøre noe med permene mine, bøkene mine osv. Det er så sinnsykt kjedelig når de bare er helt vanlige. Så jeg har i flere dager ødlagt utrolig mye Vogue blader. Jeg har klipt ut alt som kunne falle meg inn. Alt jeg tenkte jeg kunne lime inn en plass. Så her sitter jeg da. Med utrolig mye utklipp, som jeg nesten ikke vet hvor jeg skal legge. Jeg har iallefall kommet meg litt i gang. Jeg har dekorert permen som jeg skal bruke i DBT, og dagboken min. Dagboken min er egentlig en skissebok, derfor passer den bra til det jeg vil bruke den til. Som da er dagbok, minne bok, utklipps-bok, klistemerkebok. Alt.
DBT-permen, var i begynnelsen en stor og blå perm. Men jeg syntes den var så stygg, ikke for å glemme upraktisk. Så jeg valgte denne litt tynnere hvite, med plast utenpå. Mye bedre.