juni 2010

JEG MÅ HA DEN!



Jeg er blakk! Og jeg MÅ ha den. Den er nydelig. Jeg dør. Gi meg penger!
Kjøp den til meg, og du skal få ett kyss på kinnet!

POLE DANCING



Er det noe jeg skal lære meg i løpet av livet. Før jeg blir kjempe gammel. Så er det Pole Dancing. Det er utrolig sexy og elegant på samme tid. Akrobatikk, styrke og fleksibilitet er ikke noe man sier nei takk til. Heller ikke økt selvtillit. Jeg har hørt at man kan oppnå ett bedre forhold til kroppen sin. Noe jeg føler jeg kunne hatt utrolig godt av. Det er en ypperlig treningsmetode som jeg har drit lyst til å satse på.

Jeg har hatt lyst til å lære det kjempe lenge, men har vel egentlig ikke turt å tenke tanken, og iallefall ikke delt den med andre. Jeg har til og med sett på 6-ukers kurs, og har utrolig lyst til å melde meg på. Kanskje det blir ett kurs eller to i løpet av året. Det hadde iallefall vært awsome!

Q: Hva synes du om pole dancing?

UTFORDRING WTF

Jeg har vært så heldig og blitt utfordret av Miriam og Kathrine! Siden jeg da er blitt utfordret av begge. Tar jeg det bare i samme. Det kan da vel ikke være så vanskelig å skrive fine ting om meg selv, men joda. La oss komme i gang, så får vi se hvor langt jeg kommer meg.

UTFORDRINGEN:
Skriv seks fine ting om deg selv, og post et bilde av deg selv som du er fornøyd med.
Når det er gjort skal du utfordre seks andre til å gjøre det samme.

1. Jeg er flink til å skrive.
2. Jeg har sangstemme, ikke det at jeg kan synge for det.
3. Jeg er utrolig flink til å huske telefon-nummer.
4. Jeg er utrolig flink til å holde hemmeligheter. Bare hvis jeg vil, så klart.
5. Jeg er trofast. Ikke det at jeg har type/dame. Men det er da fint å vite.
6. Jeg kan være ærlig, hvis jeg først går inn for det. Er det noe jeg hater mye, er det løgn.

Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive at jeg er fornøyd med utseendet mitt. At jeg ler og smiler mye. At jeg er kjempe flink til å trene, eller sy klær eller noe i den dur. Men desverre. Så ekke det sånn jeg er, uansett hvor mye jeg skulle ønske det.
Jeg gidder ikke akkurat sitte å juge på meg en god del på en utfordring. Det ville være idioti.


Bildet er evig-gammelt. Men hvem bryr seg. Jeg er strålende fornøyd med det. Enda det er.. 1 år gammelt. Gamle bilder kan være bra. Så værse god. Jeg vil ha håret mitt tilbake. Da bildet ble tatt, var det en utrolig fin tid i livet mitt. Jeg savner det enormt. Men desverre kan man ikke få tilbake den tiden som har gått tapt. Håret kan selvfølgelig skaffes, men ikke tiden og minnene.

JEG UTFORDRER:
http://zombiesex.blogg.no
http://haikjeft.blogg.no
http://torshamar.blogg.no
http://chnattus.blogg.no
http://inconsiderable.blogg.no
http://thoramarie.blogg.no

NEW PIERCINGS!<3




Verdens beste kvalitet på bilde. WEBCAM WTF!
Litt blodig. Joda.

Stian har vært så flink og tatt 3 piercinger på meg. En smule smertefult, men det må da til. Tok angelbites og i navelen. Jeg vil faktisk anbefale Stian jeg, han er kjempe flink til å stikke. Veldig nøye på at det skal bli rett, og alt sånt. Jeg er stor fornøyd:D

HOVEFESTIVALEN



Jeg gleder meg til hove! Endelig er bussbilletter fiksa, og jeg har slutta å bekymre meg. HERREGUD! Jeg gleder meg noe enormt. Kommer til å bli en livsopplevelse! Blir så evig kult. Jeg har sommerfugler i magen! Omg.. Jeg dør!

SKAL DU PÅ HOVE?
TA KONTAKT!

JEG VIL BORT!

Vi er på familiesenter. Det er stille, og låst overalt. Føles som jeg er tilbake på NPS. Bare at denne gangen er jeg ikke alene, og har nøkkelkort til døren ut. Likevel er det stille, og menneskene er alt for vennlige. Vennlighet er bra. Men jeg har aldri likt den rolige, stille stemmen. Smilet som konstant er der, og ett stjålent blikk mot deg bare for å vise at de ser deg. Nei.. Jeg føler meg ikke hjemme, og jeg er tilbake med tomheten. Jeg veit ikke hvor jeg hører til, og jeg har ikke lyst til å gjøre annet enn å finne ett hemmelig, mørkt sted hvor jeg kan legge meg ned å glemme verden. Bli borte for alltid. Jeg er lei av alle tankene, og lei av å føle meg håpløs. Jeg vil bort.
Føles som jeg lever i en tåkeverden. Dag og natt, akkurat de samme tankene. Virker ikke som noen ting blir å fikse seg. Jeg vil ikke en gang dra hjem. Jeg vet ikke hvor jeg vil dra. Jeg vil bare bort. Sove, sove, sove.

Jeg har kjøpt meg dagbok. Men klarer ikke skrive. Føler meg så utrolig håpløs. Dette med praksis-plassen kunne ikke en gang la seg ordne, enda jeg var så flink å gikk på Nav og leverte alle papirer som jeg skulle.

Jeg er tilbake hvor jeg startet, og alt blir bare mørkere for hver time som går. Jeg trenger noen å prate med, men jeg aner ikke hvem. Jeg føler meg så utrolig ensom. Som om jeg er alene i hele verden. Jeg skulle ønske alt bare kunne bli bra. Noen ganger angrer jeg på at jeg sluttet behandlingen. Ikke at det noen gang hjalp. Men det var vel bare det å vite at det var noen der å prate med.

I MISS THE TIME WHEN YOU WHERE HERE





Jeg satt ute på balkongen og oppdaget plutselig verdens vakreste solnedgang. Så jeg kunne ikke gjøre annet enn å få på meg skoene, og løpe ut for å ta bilder. Det var helt utrolig. Alt var rødt. Absolutt alt.

FALLING AWAY FROM ME



Sommeren for 2 år siden.. Vi gjorde faenskap som folk flest. Vi snek oss ut om natten, for å gå på 7/11 og kjøpe kakao, bare for å sitte å prate til solen sto opp. Therese introduserte oss for KoRn. Vi hørte ikke på annet på flere mnd. Vi var så utrolig gode venner. Den svarte perioden. Emokids. Men utrolig gøy. Er så rart å tenke tilbake på. Jeg føler meg så utrolig gammel. Akkurat som om det er flere 10år siden, når det egentlig bare har gått 2.. Årene flyr, det gjør minnene også. Og jeg liker det ikke. Jeg vil tilbake til tiden hvor jeg iallefall var litt lykkelig.

Nå har jeg glemt hva både vennskap og musikk er. Enda det er en så viktig del av livet, så har jeg glemt det mer enn alt annet. Jeg savner Bodø, noe enormt. Enda alle menneskene som betydde noe er borte. Og jeg vet ikke hvor jeg skal lete for å finne dem. Eller om det er en mulighet. Kanskje vi bare har vokst helt fra hverandre.  Kanksje det bare er slik det er meningen at det skal være?

DEAR DIARY



Jeg savner å skrive dagbok. Å fylle ut side etter side. Pynte med klistremerker, lime inn bilder og og tekster man liker. Få ut frustrasjonen for alt det det er verdt. La alt bare slippe ut. Få det ned på papiret, uansett hvor vanskelig det er.
Det siste året har jeg startet flere ganger, bare fordi jeg ikke har hatt noe annet å gjøre. Så har jeg helt glemt den av i løpet av en uke. Men jeg kjenner det nå. Faen som jeg trenger det. Jeg har helt sluttet å skrive. Og skriver jeg noen få setninger, har det ingen mening. Det har ingen verdi.

Jeg skal begynne å skrive dagbok igjen. Må bare kjøpe meg en bok først. På Ark. Akkurat samme som jeg hadde før. Den som jeg fylte ut, den gangen jeg og Susanne var i Mosjøen, og kjøpte klistremerker for 500 kr. Jeg skal kjøpe meg en sånn igjen. Og noen klistremerker. Men jeg skal begynne å fremkalle mine egne bilder, og lime dem inn. Dagbøker er ikke bare dagbøker for meg. De er så utrolig mye mer. Jeg pleide å legge hele livet mitt i dem. Det er på tide å komme seg i gang igjen. Plukke opp de gamle trådene.

Jeg skal også begynne å skrive på boken min igjen. Bare at jeg skal starte fra begynnelsen av. Men først må jeg tenke litt. Lese litt av det jeg har skrevet tidligere, for å inhente inspirasjonen.

SOSIALKONTORET KAN DRA TIL HELVETE

Jeg var på sosialkontoret i dag. Sto opp kl 8, bare for å slå av en liten prat med min "saksbehandler". Jeg ble sittende der i 30 min, før jeg gikk å sa i fra. Og da hadde hun kommet og sagt at hun trodde at jeg hadde mørkt hår, så hun trodde at jeg ikke hadde kommet. Hun beklaget seg ikke en gang. Sa bare at det var en liten misforståelse.
Jeg fortalte om hvor sårt jeg trenger penger. Hun begynte å prate om å plassere meg på ett kurs. Enda jeg satt å fortalte at jeg skulle på Søndre Ås Gård i dag kl 14.00, og skrive kontrakt om praksisplass. Men at jeg trengte penger, og at det ville ta noen uker å få jobben i gang. Så legger hun da frem det at jeg kan få 1600 kr i mnd. Jeg gjentar. 1600 kr! Bare fordi jeg er skoleeleve. Jeg er da vel ikke noe skoleelev, jeg har slutta. Sluttrapport er sendt til lånekassen, og jeg får ikke lengre mine ynkelige 2500 kr. Men tydeligvis.. Så slutta jeg på skolen og sa i fra meg 2500 kr i mnd, for å få 1600. Hva faen slags nederlag er det.. Jeg flytter kanskje til bestemor. Der vil iallefall sosialkontoret hjelpe meg mer enn gjerne, og la meg gå hjemme uten å gjøre en dritt i tillegg.

Jeg synes de burde endre loven i Norge som sier at du er myndig når du er fylt 18 år. For det er bullshit i følge sosialtjenesten. Du ekke myndig før du er 23. De kan dra til helvete. Jeg skal aldri ha noe mer med sosialtjenesten her i Oslo å gjøre. Jeg er ferdig!

HONG-KONG AIR MAIL



Etter det jeg kaller for lang ventetid, kom endelig pakken min som jeg bestilte på Ebay for 3-4 uker siden. Jeg har ventet, og ventet, og ventet. Ble superglad da jeg fant pakkelappen i posten, og ganske skuffet da mamma ikke hadde tid til å hente den. Det gjorde hun i dag, mens jeg og lilleboren min var på stranda. Så var litt av en overraskelse da jeg kom hjem, siden jeg helt hadde glemt den av. Jeg tror jeg har øyenvipper så det holder for en lang stund fremover. Det var utrolig billig. Noe man alltid har råd til,  uansett hvor fattig man er og trenger falske øyenvipper.

Jeg har en utrolig hodepine i dag, etter å ha oppholdt meg litt for mye i solen. Kjentes ut som jeg skulle gå i gulvet flere ganger. Men nå har jeg tatt 2 paracet, og drukket en god del vann, og prøver å ta det med ro. Det har begynt å gi seg, men kan selvfølgelig enda kjenne det. Er også utrolig sliten. Så skal legge meg etter å ha spist litt suppe, og tatt en lang dusj. Må huske å smøre meg inn med Aloe Vera før jeg legge meg, så er kanskje det meste av sviingen er borte til i morgen. Jeg kan ikke klø meg noe sted på uten at det svir sinnsykt. Om jeg har lært leksa.. Ja, jøss. Jeg er like rosa som toppen min.

Jeg fikk forresten pakken fra bestemor i dag, som inneholdt telt og sovepose. Så nå er jeg klar for HOVEFESTIVALEN 2010! Eller. Nesten.. Jeg må kjøpe campingpass så jeg har ett sted å plassere teltet når vi kommer dit. Det må jeg gjøre når jeg får penger. Som vi håper på er nå snart, før det blir fult!

HVERVENBUKTA



Lillebroren min kommer hjem om 15 min. Jeg har pakket ned pledd, badehåndklær, solkrem, badeshorten hans, og bikinien min. 4 juice pakker ligger i fryseren og blir avkjølt, som jeg skal ta med. Jeg håper han blir glad, siden han påstår at vi aldri gjør noe sammen. Jeg er ganske rød etter soling uten solkrem, men velger å overraske han med å dra på stranda. Jeg håper ikke at det er så utrolig med folk, men det må jeg nesten bare regne med. Det er Hvervenbukta, Søndre Nordstrads peneste, og mest populære strand. Allikevel. Så tror jeg det blir superkoselig!