oktober 2009

Eikelund Videregående skole

Jeg har endelig kommet inn på skole. Begynner i morgen. kl 10.30. Jeg både gruer og gleder meg. Blir sinnsykt deilig og føle at jeg får gjort noe om dagene, i stedet for og sove hele dagen.

Sten er på jobb. Han begynte kl 08. Kommer hjem straks da. Noe jeg gleder meg til. Vi skal kanskje dra til byen og spise noe godt. Og kanskje dra på Colluseum. Det hadde vært utrolig hyggelig så jeg håper på det.

Mamma kom nettopp hjem. Så nå skal jeg straks gå i dusjen. Håper Sten kommer snart. Er kjempe kjedelig alene.

img1643

09.okt.2009

Sten er på jobb. Jeg har vært alene i 4 timer. I 3 av dem har jeg vandra rundt om kring, på jakt etter bilder. Jeg fant ut at jeg skulle gå til Hvervenbukta. Det begynte og bli mørkt når jeg var kommet halvveis. Mens jeg gikk bekymret meg for hjemveien. Siden jeg hadde brukt 30 min på en sti midt ute i skogen, ville jeg helst ikke gå den veien hjem i total mørke.
Det hele endte med svært lite bilder, og en snarvei gjennom skogen for og slippe å gå langs E6.

img1575

img1500

Usikkertheten råder.

Det har gått en uke siden vi kom til Oslo. Det har egentlig vært lite og gjøre. Jeg er blitt latere enn før, og vil som regel ikke gjøre så mye annet enn og sove.
Vi har vært to ganger i byen. Ingen av dem er så mye og skryte av. Jeg vil påstå at vi surrer for det meste bare rundt om kring. Mens gatenavn og detaljer fester seg fast i hode mitt slik det alltid har gjort. Oslo er ikke helt nytt for meg. Men vanskelig nok. Bodø var noe helt annet kan man si.

Jeg har lite og skrive om. Mye som skjer, men samtidlig så veldig lite. Jeg føler at jeg ikke kan skrive om hva som helst. At jeg bare ville gjenntatt meg selv. For det er egentlig ikke mer enn at vi har flytta til Oslo. Og det er noe du har vist en stund hvis du har lest tidligere. Noe du neppe har gjort. Men at jeg prøver og se lyst på det. Samtidlig som jeg vet at jeg skriver mye bullshit. At jeg ikke føler at jeg har en dritt og komme med for tiden. Og at jeg blir frustrert av alt som skjer, og ikke skjer.

Jeg har hele livet vist at Oslo var noe spesielt. At det skal mye til for og være spesiell. Det jeg mener er at det er vanskelig og få oppmerksomhet. Fordi det er alltid noen som er nesten helt lik deg. De har sett alt før. Og har de ikke det, så er de ikke interessert uansett. Originaliteten er totalt oppbrukt.
Så hva skal man da finne på for og sluke oppmerksomheten?
Jeg kan godt tenke meg og bo i en liten koselig leilighet. Jeg vil bli 50% A4-menneske. Jeg vil være litt voksen. Legge bort all barnsligheten, og føle at jeg gjør noe som er bra for meg selv. Jeg vil kunne gjøre alt som jeg trives med. Uten og tenke på all elendigheten som har surret i hode mitt i evigheter.
Samtidlig føler jeg at jeg er blitt mer og mer borte i alt dette. Det er ikke alltid jeg har så mye og si om alt. Og noen ganger føler jeg meg utrolig fjern. Ikke for og glemme usikker. Usikkertheten er noe jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Når jeg først er i gang, mister jeg bare styringa. Forsvinner bare lengre inn i min verden av usikkerthet, fordi jeg ikke alltid finner noe konkret og holde fast i.
Det er der Sten kommer inn. Og jeg tror egentlig at han forstår hvor viktig skoene er i ett antrekk, selv om det ikke alltid virker som det. Eller at jeg ikke er særlig flink til og dekke over dårlig selvtillit.

Men jeg prøver iallefall.