oktober 2009

Eikelund Videregende skole

Jeg har endelig kommet inn p skole. Begynner i morgen. kl 10.30. Jeg bde gruer og gleder meg. Blir sinnsykt deilig og fle at jeg fr gjort noe om dagene, i stedet for og sove hele dagen.

Sten er p jobb. Han begynte kl 08. Kommer hjem straks da. Noe jeg gleder meg til. Vi skal kanskje dra til byen og spise noe godt. Og kanskje dra p Colluseum. Det hadde vrt utrolig hyggelig s jeg hper p det.

Mamma kom nettopp hjem. S n skal jeg straks g i dusjen. Hper Sten kommer snart. Er kjempe kjedelig alene.

img1643

09.okt.2009

Sten er p jobb. Jeg har vrt alene i 4 timer. I 3 av dem har jeg vandra rundt om kring, p jakt etter bilder. Jeg fant ut at jeg skulle g til Hvervenbukta. Det begynte og bli mrkt nr jeg var kommet halvveis. Mens jeg gikk bekymret meg for hjemveien. Siden jeg hadde brukt 30 min p en sti midt ute i skogen, ville jeg helst ikke g den veien hjem i total mrke.
Det hele endte med svrt lite bilder, og en snarvei gjennom skogen for og slippe g langs E6.

img1575

img1500

Usikkertheten rder.

Det har gtt en uke siden vi kom til Oslo. Det har egentlig vrt lite og gjre. Jeg er blitt latere enn fr, og vil som regel ikke gjre s mye annet enn og sove.
Vi har vrt to ganger i byen. Ingen av dem er s mye og skryte av. Jeg vil pst at vi surrer for det meste bare rundt om kring. Mens gatenavn og detaljer fester seg fast i hode mitt slik det alltid har gjort. Oslo er ikke helt nytt for meg. Men vanskelig nok. Bod var noe helt annet kan man si.

Jeg har lite og skrive om. Mye som skjer, men samtidlig s veldig lite. Jeg fler at jeg ikke kan skrive om hva som helst. At jeg bare ville gjenntatt meg selv. For det er egentlig ikke mer enn at vi har flytta til Oslo. Og det er noe du har vist en stund hvis du har lest tidligere. Noe du neppe har gjort. Men at jeg prver og se lyst p det. Samtidlig som jeg vet at jeg skriver mye bullshit. At jeg ikke fler at jeg har en dritt og komme med for tiden. Og at jeg blir frustrert av alt som skjer, og ikke skjer.

Jeg har hele livet vist at Oslo var noe spesielt. At det skal mye til for og vre spesiell. Det jeg mener er at det er vanskelig og f oppmerksomhet. Fordi det er alltid noen som er nesten helt lik deg. De har sett alt fr. Og har de ikke det, s er de ikke interessert uansett. Originaliteten er totalt oppbrukt.
S hva skal man da finne p for og sluke oppmerksomheten?
Jeg kan godt tenke meg og bo i en liten koselig leilighet. Jeg vil bli 50% A4-menneske. Jeg vil vre litt voksen. Legge bort all barnsligheten, og fle at jeg gjr noe som er bra for meg selv. Jeg vil kunne gjre alt som jeg trives med. Uten og tenke p all elendigheten som har surret i hode mitt i evigheter.
Samtidlig fler jeg at jeg er blitt mer og mer borte i alt dette. Det er ikke alltid jeg har s mye og si om alt. Og noen ganger fler jeg meg utrolig fjern. Ikke for og glemme usikker. Usikkertheten er noe jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Nr jeg frst er i gang, mister jeg bare styringa. Forsvinner bare lengre inn i min verden av usikkerthet, fordi jeg ikke alltid finner noe konkret og holde fast i.
Det er der Sten kommer inn. Og jeg tror egentlig at han forstr hvor viktig skoene er i ett antrekk, selv om det ikke alltid virker som det. Eller at jeg ikke er srlig flink til og dekke over drlig selvtillit.

Men jeg prver iallefall.